Nyhet

STAMI er på banen

Når Follobanen står ferdig om fem år, har fire tunnelboremaskiner og nærmere 500 arbeidere skapt Nordens hittil lengste jernbanetunnel. STAMI er med på ferden gjennom fjellet og forsker på helsen til tunnelarbeiderne underveis.

Tekst: Emma Therese Hansen

Ny tunnelteknologi er spennende, men fører  også med seg en rekke nye risikofaktorer når det kommer til arbeidernes helse. Da Follobanen-prosjektet var på planleggingsstadiet, var det viktig for STAMI å være med helt fra begynnelsen.

– Vi kontaktet Bane NOR (tidl. Jernbaneverket) allerede da vi hørte om planene om ny tunnel og har siden hatt løpende kontakt med dem og etter hvert også med den spansk-italienske entreprenørgruppen, forklarer direktør ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, Karl-Christian Nordby. Sammen med et team av forskere fra flere avdelinger ved instituttet skal han over flere år forske på lungehelsen til de involverte.

Tette kunnskapshull

Der man tidligere brukte tradisjonell sprengning ved bygging av tunneler, skal nå fire tunnelboremaskiner gjøre jobben. Det har hittil vært lite forskning på denne nye teknologien, selv om én maskin allerede er i ferd med å bore seg gjennom Ulriken, fra Arna til Bergen. Derfor er STAMI på banen for å tette et kunnskapshull.

– Bane NOR har gjort forundersøkelser av fjellet og hvilken type geologi det er snakk om, og det er varierende innhold av kvarts i fjellet. Vi skal inn i tunnelen og ta prøver når maskinen er i vanlig drift. Vi gjør målinger av luften som arbeidstakerne puster inn sammen med helseundersøkelser med fokus på lungefunksjon, sier Nordby, som anslår at det vil være snakk om flere hundre arbeidsmiljømålinger og målinger av arbeidstakerne minst én gang ved oppstart og én gang ved prosjektets slutt.

– Det avhenger av hvilke nivåer vi finner på eksponeringen. Det kan bli aktuelt å tilby flere helseundersøkelser innimellom. Målingene på arbeideren gjøres ved at vi henger en pumpe i beltet og en slange opp langs ryggen med en prøvetaker som festes på skjortesnippen. Målet er å ta prøver både av den delen av støvet som passerer strupen og således pustes inn til lungene (torakalt støv) og støvet som går dypere ned i lungene, såkalt respirabelt støv.

Tunnelboremaskinen «dronning Ellisiv» klargjøres for sin ferd inne i fjellet. Foto: Bane NOR

Forskningen sikrer arbeiderne ytterligere

Ifølge norsk regelverk skal alle arbeidstakere som risikerer å bli utsatt for kvartseksponering følges opp før og underveis gjennom bedriftshelsetjenestene. Avtalen mellom STAMI og Bane NOR ble signert i august i fjor og tunnelboremaskinen startet opp sitt arbeid i september.

– Follobanen fokuserer på helse, miljø og sikkerhet på lik linje med f.eks. økonomi og framdrift, og har arbeidet fram strategi, mål og krav på dette området som følges opp i alle kontrakter. Kan vi lære mer og finne tiltak som bedrer arbeidsmiljøet for tunnelarbeidere, er det noe vi gjerne bidrar til. Samarbeidet med STAMI gjennom dette  forskningsprosjektet kommer i tillegg og vil sikre tunnelarbeiderne ytterligere, sier Kirsten Helgesen, HMS-leder på Follobaneprosjektet.

Kvarts og KOLS

Kvartseksponering er først og fremst forbundet med risiko for KOLS og støvlunge, der lungene blir stive og gjør det vanskelig å puste normalt. Kreftfaren knyttet til kvarts er antatt å være mindre enn kreftfaren knyttet til for eksempel asbest. Boremaskinene er konstruert på en slik måte at eksponeringsnivåene for de som betjener maskinene skal holdes på et så lavt nivå som mulig.

– Målet med undersøkelsene er å kunne beskrive så godt som mulig hva de forskjellige arbeidstakerne blir eksponert for og mulige forandringer i lungene på grunn av fjellstøv og kvarts. Dette vil ha betydning for hvordan samfunnet vil sette grenseverdien for kvartseksponering i fremtiden. Hvis det viser seg at de som eksponeres rundt dagens grenseverdi får et fall i lungefunksjon, så vil vi anbefale Arbeidstilsynet å se på grenseverdien på kvarts på nytt, forklarer Nordby.

Ny metode

Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt og Nordens hittil lengste jernbanetunnel. Karl-Christian Nordby mener dette prosjektet er spesielt av flere grunner.

– For det første er det mindre forurensing enn med den gamle metoden for tunneldrift som er basert på borehull og sprengstoff. Det vil si mindre sprenggasser, mindre betongstøv og høyst sannsynlig mindre dieseleksos inn i anleggene fordi elektriske maskiner benyttes. Det blir mindre blandingseksponering og renere kvartseksponering. Det andre er at det er mulighet for å gjøre en longitudinell studie, der vi kan sammenligne folk med sine egne verdier over tid. Siden vi både samarbeider med en velorganisert byggherre som Bane NOR og en velorganisert entreprenørgruppe på et prosjekt der flere maskiner i prinsippet gjør den samme boreoperasjonen, så er det mulig å få tak i og følge opp arbeidstakerne over tid. Gjør man tilsvarende undersøkelser i mange småbedrifter, er det mye vanskeligere å holde studien i gang med arbeidstakere som er stabile over tid.

Om forskningen viser at den nye teknologien med tunnelboremaskiner er en renere metode som bidrar til bedre helse, gjenstår å se.

– Et av våre perspektiver er å sette samfunnet i stand til å bruke ny teknologi på en trygg måte. Forskningsresultatene vil være overførbare til alle situasjoner der arbeidstakere blir eksponert for kvarts, som boring i fjell eller håndtering av sand som inneholder kvarts, avslutter Karl-Christian Nordby.

Hvert år skal STAMI levere rapporter til Bane NOR og entreprenøren. Prosjektet som helhet har en prislapp på 25 milliarder kroner totalt og tunnelen skal stå ferdig i slutten av 2021. Alle STAMIs forskningsfunn publiseres og vil være åpent tilgjengelige.

Fakta om Follobanen:

  • Hovedarbeidene startet i 2015 og planlagt ferdig i desember 2021

  • Det største samferdselsprosjektet i Norge

  • 22 km nytt dobbeltspor fra Oslo S til Ski

  • 10–11 millioner tonn steinmasser skal tas ut

  • Nordens hittil lengste jernbanetunnel (20 km)

  • Designes for en hastighet på 250 km/t

  • Bygges ved hjelp av fire tunnelboremaskiner (TBM)

  • Halverer reisetiden Oslo–Ski fra 22 til 11 minutter

  • Prislapp: ca. 25 milliarder totalt med egen post i Statsbudsjettet

  • STAMI samarbeider med Bane NOR og entreprenøren og skal drive lungeforskning gjennom målinger av eksponeringen av kvarts og helseovervåking av arbeidstakerne på boremaskinene

  • Follobaneprosjektet er en del av Intercity­satsingen. Nasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity­strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024.

    Kilde: Bane NOR

     

Denne artikkelen er hentet fra STAMIs magasin Arbeid og helse, som du kan laste ned eller bestille gratis tilsendt her.

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv og Luftveislidelser

  • Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

    Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.

  • Arbeidsrelatert eksponering for luftbåren forurensning offshore

    Oljeboring har en drevet med i mer enn 150 år, og i dag er flere enn 3500 oljerigger i virksomhet over hele verden. I en nylig studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere sett på luftkonsentrasjoner av oljebaserte borevæsker (mud) i forbindelse med boring etter olje og gass. Forskerne fant borevæske i arbeidsatmosfæren, både ved innendørs og utendørs arbeidsoperasjoner.

  • Disputas ved STAMI

    Maysaa Nemer disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) med avhandlingen “Chemical Exposure and Respiratory Health among Female Hairdressers in Palestine,” torsdag 22 oktober 2015, i STAMIs auditorium.

  • Hvor grønt er grønt?

    I et globalt perspektiv vokser den grønne sektoren med grønne arbeidsplasser knyttet til miljøvennlige løsninger, fornybar energi, gjenvinning og rensing samt jobber med økt energieffektivitet. Jobber som kan bidra til å bevare miljøet og som arbeider for økt bærekraft.

  • Eksponering for luftforurensninger ved moderne tunneldrift og reduksjon i lungefunksjon hos tunnelarbeidere

    Resultatene fra en ny undersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det fremdeles er store forskjeller i eksponeringsnivå mellom ulike jobbgrupper i tunnel. Sjaktborere er høyest eksponert for alle målte luftforurensninger sammenliknet med de andre jobbgruppene. Tiltak bør iverksettes for å redusere luftkonsentrasjonene av aerosoler og gasser ved sjaktboring.

  • Ny STAMI-rapport: Støveksponering ved bergboring i dagen

    Denne rapporten oppsummerer resultatene fra en kartlegging av kjemisk arbeidsmiljø ved bergboring utendørs. Målet med denne undersøkelsen var å kartlegge personlig eksponering for aerosoler og gasser ved bergboring ved bruk av tre ulike borerigger i vinter- og sommer sesong, samt å studere fordelingen av inhalerbar-, torakal- og respirabel aerosolfraksjon i luften rundt boreriggen.