Nyhet

Seniorer, arbeidsmiljø og arbeidsdeltakelse

I de fleste tilfeller er avgjørelsen om å pensjonere seg eller fortsette å arbeide resultat av et samspill mellom arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og en rekke andre faktorer, slik som blant annet individuell helse, arbeidsmarkedsforhold og hvordan pensjons- og trygdesystemet ser ut. Arbeidsmiljøet er sjelden den eneste årsaken til tidligpensjonering, viser en ny rapport fra et nordisk samarbeidsprosjekt om arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere.

Faktorene som spiller inn er knyttet til ulike samfunnsnivåer: på mikronivå er det ofte forhold som individuell helse, kompetanse, arbeidskapasitet, økonomi, motivasjon og familie, men også andre som spiller inn. På mesonivå trekkes ofte organisatoriske og ledelsesmessige forhold på arbeidsplassen fram, og på makronivå er det forhold, slik som arbeidsmarked og konjunkturer, pensjons- og trygdesystemet, arbeidslivslovgivning og –regulering, som spiller inn.

I de fire nordiske landene – Danmark, Island, Sverige og Norge – finnes det betydelige forskjeller i avgangsalder. Disse forskjellene er til dels historisk bestemt, men har også sammenheng med eksisterende forskjeller i «exit» kultur, pensjonssystemer, arbeidsmarkedsreguleringer og annen offentlig politikk.

En stor forskjell er for eksempel at Danmark har hatt en «early exit» (tidligpensjonerings-)kultur, der tidligpensjonering har blitt brukt til å redusere arbeidsstyrken i perioder med høy arbeidsledighet. Følgelig er tidligpensjonering allment og sosialt akseptert i Danmark. Derimot har de tre andre landene en sen «exit» kultur der arbeidsledighet har blitt bekjempet overfor alle aldersgrupper, også seniorene. Jobbsikkerhet er lav i Danmark, men høy i de andre landene. Derfor er også arbeidsledigheten blant eldre arbeidstakere høy i Danmark.

Utgang via uførepensjon er sjelden i Danmark og Island, men hyppig i Norge og Sverige. Eldre arbeidstakere med helseproblemer har ikke de samme muligheter til uførepensjon i Danmark og Island, og de kan i stedet bli tvunget til å ta frivillig førtidspensjon. Etter endringer i det svenske pensjonssystemet ser en også en økning av førtidspensjon i Sverige – parallelt med at flere også står i jobben lenger.

Førende perspektiver på seniorers arbeidsdeltakelse

Det finnes to ledende perspektiver på seniorers arbeidsdeltakelse. Disse to er eldre som sårbare og eldre som ressurs.

Sårbare eldre arbeidstakere-perspektivet (sliterperspektivet), fokuserer på den store gruppen seniorer med helseproblemer, manglende kompetanse eller annen redusert arbeidsevne, som har særlig behov for beskyttelse og tilrettelegging for å kunne jobbe til pensjonsalder og eventuelt lenger.

Ressursperspektivet fokuserer primært på gruppene av eldre arbeidstakerne som har utmerket helse og god kompetanse. Arbeidsplassen anser gjerne disse seniorene som en verdifull og produktiv ressurs, spesielt hvis deres lange erfaring og gode ferdigheter kommer arbeidsplassen til gode. For å forlenge yrkeskarrieren for denne gruppen av arbeidstakere må arbeidsplassen fokusere på trivsel og muligheten for meningsfulle, utfordrende og stimulerende arbeidsoppgaver.

Effekten av arbeidsmiljø på pensjoneringstidspunkt

Beregninger av omfanget av tidligpensjonering som skyldes selve arbeidsmiljøet er kun gjort for overgang til uførepensjon og lengre sykefravær, og i mindre grad for overgangen til frivillig førtidspensjon (AFP). I disse beregningene er det primært fokusert på skadelige risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Vi mangler derfor kunnskap om den relative effekten av andre arbeidsrelaterte prediktorer for frivillig førtidspensjonering (for eksempel lav jobbtilfredshet og motivasjon).

I Danmark kan en stor andel av uførepensjoneringen relateres til høye fysiske arbeidskrav (21 prosent for menn og 34 prosent for kvinner), og to psykososiale arbeidsfaktorer, beslutningsmyndighet (jobbkontroll) og variasjon i arbeidet, kan hver forklare 10–15 prosent av risikoen for uførepensjonering.

Lignende resultater finner man i Norge, der fem ulike psykososiale og åtte mekaniske (ergonomiske) risikofaktorer på arbeidsplassen kan forklare 45 prosent av overgangen til uføretrygd. Videre kan 30 prosent av langtidssykefraværet i Danmark kobles til psykososiale arbedsmiljøforhold, og i Norge kan mellom 31 og 54 prosent av den sosiale ulikheten i langtidsfravær tilskrives arbeidsmiljøet. 

Arbeidsmiljøets betydning for pensjonering

Det er godt dokumentert at følgende arbeidsmiljøfaktorer påvirker tidligpensjoneringen: arbeidsulykker, helkroppsvibrasjon, høye fysiske arbeidskrav (f.eks. fysisk hardt arbeid, tunge løft, langvarig stående arbeid), kvantitative arbeidskrav (f.eks. høyt arbeidstempo og tidspress), manglende jobbkontroll/autonomi/ innflytelse på arbeidet, manglende lederstøtte, arbeidskonflikter og mobbing/trakassering, manglende jobbtilfredshet og aldersdiskriminering. Utover dette finnes en viss dokumentasjon på at manglende mulighet til kompetanseutvikling også er en prediktor for tidligpensjonering.

Det er imidlertid begrenset med forskning på sammenhengen mellom tidligavgang og henholdsvis kjemiske arbeidsmiljøfaktorer, støy, skiftarbeid, manglende kollegastøtte, lavt jobbengasjement og frykt for omorganisering/nedbemanning.

I alle de nordiske landene er det en sterk sosial klassegradient i tidligpensjoneringen. Det er også en sterk sammenheng mellom sosial posisjon, arbeidsmiljø og helse. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om effekten av innstramminger i velferdssystemet (som redusert tilgang til uføretrygd og sykepenger) for ulike sosioøkonomiske grupper, med ulikt arbeidsmiljø og ulik helse. 

–  Dette har vært et svært lærerikt prosjekt som har sett på mange ulike sider av eldre arbeidstakeres arbeidsdeltakelse og betydningen av arbeidsmiljøet. I prosjektet har vi også sett behov for mer forskning på flere områder for å forstå sammenhengene bedre. Spesielt hva gjelder det å oppnå et bærekraftig arbeidsliv for alle aldre, og starte allerede med de yngre, slik at arbeidstakerne kan fortsette å være i arbeid opp i eldre alder, og hva som er effektiv arbeidsplasspolitikk og effektive tiltak for å oppnå dette. Det gjelder spesielt for lavt utdannede, eldre kvinnelige arbeidstakere i belastende jobber og eldre innvandrere med fysiske krevende arbeid, og hvordan en kan hindre tidligavgang i disse gruppene. Vi trenger dessuten mer kunnskap om hvilke effekter et forlenget arbeidsliv har på helse og trivsel – sier avdelingsoverlege og forsker Ingrid Sivesind Mehlum fra STAMI.

–  i et arbeidsliv i endring vil det også være behov for å se nærmere på den dynamiske pensjoneringsprosessen – som kan strekke seg over flere år – samtidig som en ser på kombinasjoner av arbeid og delvis pensjonering. Hun avslutter med å uttrykke at den praktiske bruken av forskningsbasert kunnskap på arbeidsplassen er svært begrenset:

– Det kan også godt tenkes at mange arbeidsplasser ikke har de nødvendige ressursene til å innhente et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for sin seniorpolitikk, og mangel på kunnskap kan i seg selv være en viktig barriere for et bærekraftig utvidet arbeidsliv, særlig i små og mellomstore bedrifter. Det er derfor behov for mer effektiv kunnskapsformidling fra forskning til praksis på virksomhetsnivå.


Om prosjektet

Prosjektet  «Arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere» hadde som formål å sammenstille og utbre kjennskapen til den eksisterende kunnskapen om betydningen av arbeidsmiljøet – i samspill med andre faktorer – for fastholdelse av eldre arbeidstakere på arbeidsmarkedet i et komparativt perspektiv.

I forlengelsen av dette ønsket prosjektet å identifisere sentrale kunnskapshull, hvor en økt fellesnordisk forskningsinnsats kan bidra vesentlig til grunnlaget for at de nordiske landene kan planlegge og gjennomføre politiske initiativ og arbeidsplassrettede innsatser for en bedre og mer bæredyktig forlengelse av eldre arbeidstakeres arbeidsliv.

Andre artikler knyttet til Deltakelse i arbeidslivet

  • Er arbeid sunt?

    Norge er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Når arbeidslivet nå opplever økt endringstakt, trenger vi vel neppe å bekymre oss for dette? Alle sier jo at arbeid gir helse uansett.

  • Uendret sykefravær og seniorer står lenger i jobb

    Seniorene står lenger i jobb, mens andelen sysselsatte i befolkningen sett under ett faller. Sykefraværet har holdt seg om lag uendret siden 2012, men ligger på det laveste nivået siden starten av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2001. Dette viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling for målene i avtalen.

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Risiko for frafall fra arbeidslivet minimeres gjennom påvirkningsmuligheter i eget arbeid

    Arbeidstakere som har mulighet til å påvirke sitt eget arbeid har lavere risiko for falle ut av arbeidet som arbeidsuføre. Med påvirkning på eget arbeid menes kontroll over egen arbeidssituasjon, å kunne påvirke hvordan man gjør arbeidet, og ens egen arbeidstid.

  • STAMI-TV: Fremtidens arbeidsliv - Hvorfor blir arbeidsmiljø enda viktigere?

    Det er mange utviklingstrekk i samfunnet som peker i en retning av at det vi lever av og det vi jobber med vil kunne endres raskt. Dette vil selvsagt også ha betydning for hvordan arbeidsmiljøet vil utvikle seg. Se frokostseminar med STAMIs direktør Pål Molander på web-tv.

  • STAMI-TV: Unge arbeidstakeres helse og sikkerhet

    Unge er mer utsatt for uheldige eksponeringer i arbeidslivet, og de har en mye større risiko både for skader og ulykker, for psykiske plager og andre arbeidsrelaterte helseutfall. Hva er de viktigste årsakene til ulykker, redusert arbeidshelse og lav yrkesdeltakelse blant unge arbeidstakere i dag, og hva som kan gjøre for å forbedre de unges arbeidsvilkår? Foredragsholder er Therese Hanvold ved STAMI, og frokostseminaret ble avholdt 27. oktober.