Nyhet

Sammenlikning av arbeidsmiljø for seniorer i de nordiske landene

Samlet sett synes det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet for norske eldre arbeidstakere å være bedre enn for eldre arbeidstakere i Sverige og Danmark. I Norge synes de å få mer støtte og hjelp fra nærmeste leder enn i Sverige og Danmark. På den annen side opplever svenske og danske eldre arbeidstakere oftere at de har kontroll over eget arbeid enn de norske.

Nasjonale undersøkelser av arbeidsmiljø og helse gjennomføres både i Danmark, Island, Sverige og Norge. Sammenlikning av data fra de fire landene viser likheter, men også klare forskjeller.

Danske og svenske eldre arbeidere rapporterer omtrent samme høye eksponering for arbeid i ubekvemme stillinger og arbeid med armene over skulderhøyde, og dette rapporteres i vesentlig større grad enn i Norge.

I Sverige er forekomsten av arbeidsulykker og skader generelt høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre, og andelen arbeidsskader med dødelig utfall er høyest blant bønder og skogsarbeidere. Det er også forskjeller mellom sektorer, noe som kan skyldes at pensjonsalderen varierer. En langt større andel av eldre arbeidstakere i Danmark, enn i Sverige (mellomnivå) og Norge (veldig lav) utsettes for mobbing og trakassering.

Forskjeller mellom kvinner og menn

Eldre danske kvinner i typiske arbeideryrker (ufaglærte) rapporterer i større grad enn menn eksponering for ensidig gjentakelsesarbeid, mens både menn og kvinner i denne typen jobber i Norge og Sverige rapporterer omtrent lik grad av slik eksponering.

Videre rapporterer eldre kvinner i Norge og Sverige mindre eksponering for fysisk tungt arbeid (særlig lavt i Sverige), tunge løft (særlig lavt i Norge) og arbeid med hendene løftet over skuldrene, enn eldre menn i tilsvarende yrker, mens det motsatte er tilfellet i Danmark. Generelt ser det ut til at det fysiske arbeidsmiljøet for danske eldre ufaglærte kvinner er mer krevende enn for tilsvarende norske og svenske kvinner. Danske og svenske eldre menn er også mer utsatt for vibrasjoner og støy enn norske eldre menn.
Eldre danske arbeidstakere rapporterer dessuten langt flere arbeidsskader enn eldre mannlige arbeidstakere i Norge og Island.

Effekter av arbeidsplassintervensjoner for å holde på eldre arbeidstakere

I Danmark og Norge har under halvparten av arbeidsplassene iverksatt tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. Målet med de vanligste tiltakene er å gi mulighet til redusert arbeidstid eller en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Det som oftest tilbys er fleksibel arbeidstid, arbeidstidsreduksjon, ekstra ferie og fridager og bonuser/høyere lønn.

I sjeldnere tilfeller inkluderer det ordninger som redusert arbeidsbelastning, forbedret ergonomi eller kompetanseutvikling. I Sverige har de fleste arbeidsplasser ingen politikk for å beholde eldre ansatte. Bare 5 prosent av kommunale ledere rapporterte at de har slike tiltak. Det dreide seg om helse- og treningsaktiviteter, kompetanseoverføring mellom generasjonene, redusert arbeidstid og spesifikke mentorordninger.

Effekter av virksomhetenes arbeidsplasspolitikk og aktiviteter for å øke fastholdelse av eldre arbeidstakere har bare blitt systematisk evaluert i Norge. Generelt finner disse studiene at tiltakene har begrenset effekt på frivillig førtidspensjonering (AFP) og sykefravær. Imidlertid finner de at intervensjoner rettet mot arbeidstakere med helseproblemer og redusert arbeidskapasitet fører til lavere sannsynlighet for uførepensjonering, og at tilbud om ekstra fridag og bonuser kan utsette AFP-pensjonering.

Studiene viser ikke en generell effekt av tiltak, men det utelukker ikke at enkelte tiltak kan ha positive virkninger for noen grupper seniorer, i enkelte bedrifter og næringer. I alle de nordiske landene finnes det da også casestudier hvor arbeidsplasser mener de har klart å beholde eldre arbeidere på grunn av slike konkrete tiltak.

Arbeidsmiljø og fastholdelse av eldre arbeidstakere

Selv om et godt arbeidsmiljø kan være av avgjørende betydning for å beholde eldre arbeidstakere, er det mindre kunnskap om hvilken effekt arbeidsmiljøtiltak har på pensjoneringsatferden.

Eksisterende kunnskap viser imidlertid at det er et stort potensial for å utvikle arbeidsplassintervensjoner som kombinerer forebygging av risikofaktorer i arbeidsmiljøet (f.eks. risiko for ulykker, anstrengende arbeid med høye fysiske jobbkrav, utilstrekkelig tid til restitusjon mellom arbeidsskift, kvantitative arbeidskrav, lav jobbkontroll, konflikter, mobbing/trakassering og aldersdiskriminering) med en økning av jobbtilfredshet gjennom økt kontroll/innflytelse, gode utviklingsmuligheter og anerkjennelse fra ledelsen.


Om prosjektet

Prosjektet «Arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere» hadde som formål å sammenstille og formidle kunnskap om betydningen av arbeidsmiljøet – i samspill med andre faktorer – for å beholde eldre arbeidstakere i arbeidslivet, i et nordisk komparativt perspektiv.

I forlengelsen av dette ønsket man å identifisere sentrale kunnskapshull, der en økt fellesnordisk forskningsinnsats vil kunne bidra vesentlig til å styrke kunnskapsgrunnlaget for planlegging og gjennomføring av politiske initiativ og arbeidsplassrettede tiltak for en bedre og mer bærekraftig forlengelse av eldre arbeidstakeres arbeidsdeltakelse.

Andre artikler knyttet til Deltakelse i arbeidslivet

  • Når verden inntar norsk arbeidsliv

    Over 450 000 innvandrere jobber i Norge i dag – noen fast, andre midlertidig. Kunnskapen om arbeidsmiljøet og helsen deres har vært mangelfull. Nå forsøker forskerne å tette kunnskapshullet og skille myter fra fakta.

  • Seniorer, arbeidsmiljø og arbeidsdeltakelse

    I de fleste tilfeller er avgjørelsen om å pensjonere seg eller fortsette å arbeide resultat av et samspill mellom arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og en rekke andre faktorer, slik som blant annet individuell helse, arbeidsmarkedsforhold og hvordan pensjons- og trygdesystemet ser ut. Arbeidsmiljøet er sjelden den eneste årsaken til tidligpensjonering, viser en ny rapport fra et nordisk samarbeidsprosjekt om arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere.

  • Er arbeid sunt?

    Norge er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Når arbeidslivet nå opplever økt endringstakt, trenger vi vel neppe å bekymre oss for dette? Alle sier jo at arbeid gir helse uansett.

  • Uendret sykefravær og seniorer står lenger i jobb

    Seniorene står lenger i jobb, mens andelen sysselsatte i befolkningen sett under ett faller. Sykefraværet har holdt seg om lag uendret siden 2012, men ligger på det laveste nivået siden starten av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2001. Dette viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling for målene i avtalen.

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Risiko for frafall fra arbeidslivet minimeres gjennom påvirkningsmuligheter i eget arbeid

    Arbeidstakere som har mulighet til å påvirke sitt eget arbeid har lavere risiko for falle ut av arbeidet som arbeidsuføre. Med påvirkning på eget arbeid menes kontroll over egen arbeidssituasjon, å kunne påvirke hvordan man gjør arbeidet, og ens egen arbeidstid.