Nyhet

Ryggsmerter og genetiske faktorer

Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forskes det på en rekke faktorer som påvirker arbeidsrelaterte helseplager, og blant annet har man over lengre tid arbeidet med genetiske faktorer knyttet til smerte.

Omkring to av fem norske yrkesaktive opplever smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned. Dette tilsier at om lag 925 000 yrkesaktive rapporterer om slike plager. Forekomsten av smerter i ryggen er størst blant yrkesaktive med kort utdanning. (kilde: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse)

Smerter og genetikk

Forskningssjef Johannes Gjerstad leder et forskerteam med ryggsmerter som spesialfelt. Nylig publiserte de i samarbeid med Oslo Universitetssykehus en studie i tidsskriftet Pain, der de så nærmere på genetiske forhold hos pasienter med korsryggssmerter og isjias.

Studien har et prospektivt design der forskerne har fulgt 296 pasienter med korsryggssmerter i en femårsperiode. Målet var blant annet å finne ut om genetiske faktorer påvirket pasientens smerteforløp. -Vi fant at genetisk variabilitet hadde betydning. Spesielt to av gen-varianetene (OPRM1 rs1799971 og MMP9 17576) var assosiert med smerte. I tillegg fant vi, som forventet, forskjeller mellom kvinner og menn. Det er viktig å poengtere at det er assosiasjoner vi har undersøkt, ikke årsakssammenheng, sier Gjerstad.

En av flere faktorer

– I løpet av de siste årene er et panel av genvarianter er blitt studert. Genvariantene vi har sett på er enten knyttet til perifer inflammasjon eller smerteprosessering i hjernen.  Vi mener genene kan være viktige for det som skjer i ryggen, men også for prosesseringen av smertesignaler i hjernen. Sammen gjør dette at genene har betydning for pasientens opplevelse av smerte, utdyper han.

Det er likevel ikke slik at smerte forutbestemt av genene våre.

– Genene er kun moderatorer, forklarer Gjerstad. – De har en viss betydning, men samtidig relativt liten gjennomslagskraft. Sammenliknet med andre faktorer som psykososiale forhold og fysisk aktivitet, har genetikken relativt lite å si. Det er mest sannsynlig interaksjonen mellom arbeidsbelastningen og de genetiske faktorene som avgjør hvordan smertene utvikler seg.

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av en sak publisert i Columna, kiropraktorforeningens medlemsblad, høsten 2017.

 

Originalartikkel (abstract)

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

  • Muskelskjelettplager, smerter og arbeid

    Muskelskjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Forebygging av muskelskjelettplager krever at vi forstår hvorfor de oppstår, og internasjonalt forskes det mye på muskelskjelettplager og andre smertetyper. 3.-5. april er Norge vertskap for den årlige nordiske smertekonferansen SASP (Scandinavian Association for the Study of Pain) hvor STAMI har flere av sine forskere med på programmet.

  • Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag?

    En gruppe som særlig sliter med forventningen om å stå lenger i jobb er arbeidstakere i tunge fysiske yrker. Ny forskning viser hvor belastende arbeidet er for eldre arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren, og hvordan eldre takler sin arbeidshverdag.

  • En enkel gentest kan forutsi placebo-effekten

    Forskere ved STAMI har lenge vært opptatt av hvordan forventninger kan påvirke smerteopplevelser. Også genetiske faktorer kan være av betydning for hvem som påvirkes av placebo, viser en ny studie. Derfor kan en enkel gentest være egnet til å plukke ut hvem som påvirkes av placebo i smertestudier.

  • Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere

    Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det er en sammenheng mellom jobb-hjem-konflikter og muskelskjelettplager. En sammenheng som modereres av søvnvansker. Lekkasjer fra arbeidsliv og ut i privatlivet gir dårlig søvn og øker arbeidstakeres muskelskjelettplager.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Oppfølging av arbeidere med hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

    200 000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av nummenhet og smertefulle anfall med "likfingre". I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS.

Få nyhetsbrev
Lukk