Nyhet

Økt forebyggingspotensial ved bruk av biomarkører

Det er viktig å kunne finne frem til metoder som på et tidligst mulig stadium kan gi varsel om at kroppen reagerer negativt på en eksponering. Gjerne før en skade har oppstått. Her kan biomarkører være både svært brukbare og effektive.

En biomarkør er en biologisk markør. Begrepet deles gjerne inn i tre typer biomarkører: for eksponering, for helseeffekt og for sårbarhet. I STAMIs forskning, hvor biomarkører brukes, er eksponeringen alltid et utgangspunkt. Det kan ikke forekomme noen skade eller uhelse uten den. Samtidig er eksponeringen alene ikke nok til å vise, eller å sikre forståelsen for, skade og/eller uhelse. Eksponering som leder til opptak av stoffet er nødvendig – og innenfor dette, en karakterisering av opptaket.

EKSPONERINGSBIOMARKØRER
Biomarkører for eksponering er de kjemiske stoffer eller nedbrytningsprodukter som kan måles i kroppen (oftest gjennom blod eller urin). Disse brukes for å bestemme og karakterisere eksponeringen. Et eksempel er eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) gjennom arbeid innen aluminiumsindustrien. Bruken av eksponeringsmarkører er svært utbredt da de kan gi informasjon om både hva som skjer i kroppen og indikere kilden til eksponering. Forskere bruker disse til å kategorisere en eksponering for å kunne forebygge skade.

EFFEKT-BIOMARKØRER
Effekt-biomarkører sier noe om potensiell, eller sannsynlig, helseeffekt ved eksponering for et stoff (et agens). En forsker som ser på effekt-biomarkører på STAMI jobber også med måling av eksponering. Biomarkører for helse er spesifikke stoffer som knytter en eksponering direkte til et helseutfall. Det finnes for eksempel en rekke biomarkører som kan være risikofaktorer for hjerte- og kareffekter og for lungeeffekter i tidlig stadium.

BIOMARKØRER FOR SÅRBARHET
Sårbarhetsmarkører er naturlige karakteristikker som gjør en mer eller mindre følsom for effekten av en eksponering. Eksponeringen er oftest kjemisk, men kan også være av andre typer – som for eksempel nattarbeid. Sårbarhetsmarkører bidrar til å definere følsomheten for ulike eksponeringer sett opp mot effekt. Følsomhetsmarkører kan være relatert til genetiske forhold og kosthold. STAMI har mange ulike prosjekt hvor biomarkører for sårbarhet blir studert nærmere, og et eksempel her er genet AANAT og dets koding for Serotonin N-acetyltransferease som er involvert i produksjonen av melatonin. Dette sier noe om sårbarhet for nattarbeid som eksponering.

ØKE FOREBYGGBARHETEN
I en arbeidssammenheng benyttes biomarkører for å kunne øke forebyggbarheten for skade og sykdom. Forskningen har pågått over lang tid, men har de senere år fått et oppsving ved bruk av nye og mer følsomme karakteriseringsmetoder og målemetoder. En kan nå måle også svært lave konsentrasjoner. Dette har åpnet opp for økt forebyggbarhet i tidlige faser. En klar fordel med bruk av biomarkører for eksponering, er at eksponeringsmålingen av kjemikalier, eller deres metabolitter i kroppen, representerer mål på eksponeringen, samt at de kan i kunnskap om dose-effekt-forholdet.

HVA MED FORSKNINGEN?
Vi har flere ulike prosjekter som ser på biomarkører, og vi bidrar således til å kartlegge potensialet for bruk i forebygging og til å gi et godt kunnskapsunderlag for mer praktisk forebygging i arbeidsmiljø og arbeidsatmosfære. Biomarkører benyttes i våre prosjekter på alt fra prediktive markører for toksisitet og skadelige effekter på cellenivå, til markører for alkoholbruk blant sveisere, fra oljetåke til støv i kornmøller og mye annet.

OFFSHORE OG OLJETÅKE
Arbeidstagere offshore risikerer å bli utsatte for mineraloljer og ulike tilsetningsstoffer i borevesken gjennom oljedamp eller oljetåke i arbeidsluften. Det finnes indikasjoner på at eksponering for mineraloljer kan føre til endringer i lungene. Forskere ved instituttet ser derfor på lungefunksjon blant ansatte eksponert for oljetåke offshore. Her ser en nærmere på biomarkører for påvisning av betennelse (systemisk inflammasjon) og skade i lunger.

KORNSILOER, MØLLER OG KORNSTØV
Inhalasjon av kornstøv kan føre til lungesykdommer som allergisk alveolitt, ikke-allergisk astma, kornfeber og akutt og kronisk nedsatt lungefunksjon. Vi vet at kornbønder utsettes for høye konsentrasjoner av kornstøv, og har også studert håndteringen av korn i møller. Her har en blant annet sett på eksponeringsfaktorer i luft som endotoksin, mykotoksiner, sopp og bakterier samt inflammatoriske markører (som proteinet CC16 Surfact Protein D) i forhold til lungevevsskade.

SVEISERE OG SVEISERØYK
Høy eksponering for mangan i arbeid kan forårsake alvorlig, irreversibel nevrologisk sykdom (manganisme). Sveiserøyk kan innholde mangan, og sveisere er den yrkesgruppen med flest eksponerte for mangan i arbeid. I dette prosjektet ser en blant annet på eksponeringsbiomarkører som mangan (i luft, blod og urin) og biomarkører for alkoholbruk. Målsetningen er å se
om deler av testbatteriet kan benyttes for helseovervåking av manganeksponering, samt å se på hvilket eksponeringsnivå effekt oppstår.

SMELTEVERKSARBEIDERE OG ULTRAFINE PARTIKLER
I et eget prosjekt ser forskere fra STAMI på en mengde ulike biomarkører blant arbeidstakere utsatte for store mengder ultrafine partikler. En av markørene som her studeres er D-dimer som er et mål for nedbrytning av fibrin og gir kunnskap om dannelse av blodpropp (tromber). Målsetningen er å få ny kunnskap og for å kunne forebygge sykdom knyttet til yrkeseksponering.

SAGBRUKSARBEIDERE
Sagbruksarbeidere eksponeres for flere luftbårne forurensninger – blant annet trestøv, terpener, mikroorganismer og harpikssyrer. Vi vet at eksponering for trestøv kan knyttes til lufveiseffekter og sykdom som kronisk bronkitt, astma, samt akutte og kroniske endringer i lungefunksjon. Som en del av instituttets prosjekt i norske sagbruk, ser en blant annet på eksponeringsfaktorer som resiner, bakterier og endotoksiner og effektmarkører som pneumoproteiner (CC16 og SP-D). Pneumoproteiner sier noe om inflammatorisk effekt og lungevevsskader.

PSYKOSOSIALE EKSPONERINGER OG SMERTEUTVIKLING
Instituttet undersøker hvordan psykososiale arbeidsfaktorer kan påvises med ulike biomarkører. Et eksempel på en gruppe slike biomarkører er mikroRNA i spytt. Tidligere studier viser at miljøavhengig opp- eller ned-regulering av mikroRNA er av stor betydning for metylering av DNA. De siste årene er det avdekket at slike DNA-forandringer forårsaket av metylering ofte gir persistente endringer i genuttrykk – som igjen kan gi langvarige negative helseeffekter. Både eksponering, endringer i mikroRNA, metylering av DNA og koblingen til ulike negative helseeffekter studeres.

FYSISKE OG MEKANISKE EKSPONERINGER OG MUSKELOG SKJELETTPLAGER
Man prøver å finne biomarkører på ulike muskelplager. Det er for eksempel velkjent at store muskelskader øker sirkulasjonen av biomarkøren kreatin fosfokinase. Det er også ønskelig å identifisere biomarkører på muskelaktivitet uten at det nødvendigvis har oppstått skade. Interleukin-6 er potensielt en slik biomarkør. Ulempen med enkelte markører, er at de også kan være regulert av helt andre prosesser, som for eksempel infeksjoner.

Samtidig er det mange aktivitetsnivåer, fra full hvile i søvn, til ekstensive sammentrekninger ved ekstremt tungt arbeid. Spesifisiteten og dose/effekt-forholdet mellom ulike muskeltilstander og utskillelse av biomarkører er i dag ikke kjent. I vår forskning vil vi se på nettopp disse biomarkørene for å fastslå dose-effekt- forholdet, og for å se hvorvidt de er funksjonelle i forhold til helseovervåking knyttet til fysisk arbeid. kan være relatert til genetiske forhold og kosthold. STAMI har mange ulike prosjekt hvor biomarkører for sårbarhet blir studert nærmere, og et eksempel her er genet AANAT og dets koding for Serotonin N-acetyltransferease som er involvert i produksjonen av melatonin. Dette sier noe om sårbarhet for nattarbeid som eksponering.

 

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

  • Ny doktorgrad: Støveksponering blant arbeidere i europeisk sementindustri

    Sammenheng mellom støv i arbeidsluft i sementfabrikker og luftveisproblemer blant arbeidere i sementindustrien i Europa er undersøkt. Studien kan bidra til å gi grunnlag for å fastsette grenseverdier for støveksponering.

  • Ny doktorgrad: Helseeffekter av dieseleksos i arbeidsmiljøet

    Eksponering for dieseleksos på jobb kan ha negativ betydning for helsen. En ny doktoravhandling ved STAMI støtter opp om dette. Blant annet kommer det frem at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftlignende celler.

  • Hva er arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos utsatte for?

    Noen yrkesgrupper puster inn mye dieseleksos i løpet av arbeidsdagen sin. Dette gjelder spesielt de som arbeider innendørs med dieseldrevne maskiner. Høy eksponering for dieseleksos kan være forbundet med økt risiko for utvikling av luftveissykdommer som astma, KOLS og lungekreft, samt hjerte- og karsykdommer. STAMI har undersøkt helserisikoer ved å puste inn dieseleksos.

  • Oljebransjen inne i EXPO

    STAMI og Equinor har sidan våren 2018 samarbeida om utviklinga av ein tilleggsmodul som gjer det mogleg for store internasjonale verksemder å registrere målingar av arbeidslufta i det nasjonale registeret for eksponeringsmålingar, EXPO. Resultatet vart EXPO Addon, ei online-løysning spesielt tilpassa petroleumsnæringa. Equinor har allereie teke i bruk verktøyet.

  • Nano- og ultrafine partikler i luft

    Partikulære forurensninger i luft er til stede i arbeid både uten- og innendørs. I de senere årene har menneskelig eksponering for nano- og ultrafine partikler og mulige negative helseeffekter av disse blitt viet stor oppmerksomhet.

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

Få nyhetsbrev
Lukk