Nyhet

Nytt forskningsprosjekt: Kreftrisiko blant brannmenn

Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer, men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt er nå i gang med et prosjekt for å undersøke dette, og finne ut hvordan man best mulig kan forebygge.

Formålet med den nye studien er å evaluere sammenhengen mellom yrkeshistorikk og kreftrisiko blant brannmenn, og å evaluere sammenhengen mellom spesifikke eksponeringer og kreftrisiko.

Eksponeringsmålinger

STAMI vil i prosjektet gjøre avanserte målinger av eksponeringer både i luft og biologiske prøver i forbindelse med øvelser og reelle branner for å bestemme dagens og historisk eksponering hos brannmenn for utvalgte kreftfremkallende stoffer.

– Vi antar at brannrøyken i dag har blitt mer kompleks i sin sammensetning, da det er bruk av til dels andre materialer enn tidligere. For eksempel kan man anta at det er mer bruk av plastmaterialer og mye mer elektronikk i dagens boliger enn tidligere. For å kunne si noe om eksponering tilbake i tid vil vi derfor gjøre målinger utenfor brannmenns personlig verneutstyr ved nedbrenning av eldre hus med gammelt inventar og interiør, og med lite elektronikk, forteller forsker Raymond Olsen som leder prosjektet hos STAMI.

Innsamling av informasjon fra flere kilder

– De kjemiske målingene vil bli knyttet opp mot en detaljert beskrivelse av oppgavene og målebetingelsene. På bakgrunn av denne måleaktiviteten vil vi modellere en jobb-eksponerings-matrise. Denne vil gi bedre informasjon om hver enkelt brannmanns eksponering for utvalgte kreftfremkallende stoffer gjennom sitt yrkesliv, sier Olsen videre, og påpeker at en her prater om estimert individuell eksponering.

Jobb-eksponeringsmatrisen er basert både på kvalitative mål som jobbtittel, slukkemetoder og bruk av verneutstyr og kvantitative mål som er estimert eksponering for utvalgte kreftfremkallende stoffer i ulike tidsperioder. Denne informasjonen kan sammen med spørreskjemabasert informasjon fra deltakerne i studien og deres arbeidsgivere (brannvesen) benyttes til å estimere individuell kjemisk eksponering hos brannfolkene.

– Gjennom kopling til Kreftregisteret vil vi da kunne analysere risiko for aktuelle kreftformer hos de samme brannfolkene. En mer nøyaktig informasjon om individuell eksponering er ansett som en nødvendighet for å bringe forskningen og dermed kunnskapsstatus om årsaksforhold til brannfolks økte krefthyppighet et steg videre, sier Olsen.

Pilotprosjekt som tar for seg prøvetaking og kjemiske analyser av prøver starter i 2017, og hovedprosjektet med detaljert prøvetaking av utvalgte kreftfremkallende stoffer, utarbeidelse og bruk av jobb-eksponeringsmatrise vil starte i 2018.

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv og Kreft

  • Dieselpartikler og carbon black nanopartikler er omtrent like farlige å puste inn

    Ny forskning fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, det danske søsterinstituttet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at dieselpartikler utløser samme reaksjoner som carbon black nanopartikler hos mus når de får partiklene ned i lungene. Det tyder på at carbon black kan påvirke vår helse på samme måte som dieselpartikler.

  • Ny STAMI-rapport om LH-kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU

    Denne rapporten, Forekomst av lymfohematologisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU, omhandler forekomst av lymfohematologisk kreft (LH-kreft) blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i perioden 1960-2004. Undersøkelsesgruppen omfatter alle ansatte, stipendiater og studenter med tilknytning til Rosenborglaboratoriene ved NTNU i perioden fra 1960 til 2004. Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere.

  • Genvariant styrer utvikling av lungekreft

    Nye forskningsfunn publisert i J Natl Cancer Institute viser at mennesker med en bestemt genetisk variasjon i CHRNA5-genet i gjennomsnitt bruker fire år lenger tid på å slutte og røyke. Studien viser også at de har større risiko for å utvikle lungekreft i yngre alder (fire år tidligere), sammenlignet med røykere uten denne genvarianten.

  • Spesifikk menneskeskapt nano-produkt på WHOs liste over mulige kreftfremkallende stoffer

    En bestemt type flervegget nanokarbonrør blir av Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifisert som potensielt kreftfremkallende.

  • Kreftrisiko: eit samspel mellom arv og miljø

    Ikkje alle som blir eksponerte for kreftframkallande stoff, får kreft. Det kjem an på mellom anna kor lenge og kor mykje arbeidstakaren har vore eksponert, korleis kroppen handsamar dei kreftframkallande stoffa, og korleis dei når fram til celler i kroppen.

  • Nattarbeid og brystkreftrisiko

    Ein ny studie av norske sjukepleiarar viser samanheng mellom fleire års arbeid i skiftordningar med mange påfølgjande nattevakter og auka risiko for brystkreft. Blant sjukepleiarar som hadde arbeidd 6 eller fleire påfølgjande nattevakter i minst 5 år, såg ein høgare risiko for brystkreft samanlikna med sjukepleiarar som aldri hadde jobba nattevakter. I analysar der ein brukte andre mål for mengde nattarbeid, vart det ikkje påvist nokon klar samanheng.