Endring på sprayflasker minsker kjemikalie-eksponering fra rengjøringsmidler i sprayform

Mer enn dobbelt så mange renholdere som befolkningen for øvrig oppgir å ha luftveisproblemer knyttet til sitt arbeid. Renholdere har en høyere forekomst av luftveisplager, eksem og astma enn gjennomsnittet av befolkningen i Norge. Renholdere har også høyere andel sykefravær som oppgis å være grunnet eksponering i arbeid.

Luftveisplager – alle yrker. Klikk på bildet for mer statistikk.

Eksplosiv økning i bruk av spray

Med en nærmest eksplosiv økning i bruk av spraybaserte rengjøringsmidler har det blitt advart mot muligheten for at disse gjør at vi lettere innånder helseskadelige kjemikalier som finnes i vaskemidler, og således vil kunne risikere negative effekter på helsen og helseplager.

Yrkesgruppen renholdere eksponeres for mange ulike typer av såper, kjemikalier, rengjøringsmidler og parfymer gjennom sitt arbeid, men har tidligere blitt lite studert med tanke på forebygging av helseskade. På bakgrunn av dette, og utfordringene med rengjøringsspray, satte STAMI i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med de største produsentene av rengjøringsmidler på det norske markedet (Lilleborg Profesjonell og Ecolab).

– Vi vet at innånding av kjemikalier kan være helseskadelig, og effektene som har vært sett i forbindelse med renholdsspray finner sted i bronkiene eller andre deler av lungene. Derfor er vi opptatt av å kartlegge hvilke typer kjemikalier og hvilke mengder som innåndes. Partikler fra vaskemidler i sprayform er svært små og kan pustes langt ned i lungene sier forsker Raymond Olsen ved STAMI.

Mest benyttede sprayflaske gir høyest eksponering

Laboratorieforsøk på STAMI viste at den sprayflasken som brukes mest av profesjonelle renholdere i Norge genererte de høyeste nivåene av potensielt sett farlig eksponering.  Sprayflaskene genererte dråper mest inhalerbar og torakal aerosol. Forsøkene viste videre at eksponeringen kan reduseres med over 90 prosent ved å bytte til en annen flasketype.

Det har vært flere ubesvarte spørsmål om effektene av bruk av rengjøringsmidler i sprayform, som hvor store dråper som dannes, hvor mye som havner i luften, og hvilke flyktige organiske forbindelser som frigis, samt hvor mye som trekkes langt ned i lungene (bronkiene).

I prosjektet ble 17 ulike rengjøringsmidler til rom- og sanitærrengjøring og 7 forskjellige sprayflasker med ulike dyser (ventilen spray kommer ut av), undersøkt i laboratorieforsøk.

Målsetningen med studien var å undersøke de helserelaterte konsentrasjonene av dråper som finnes i luft. Den inhalerbare fraksjonen (det en kan puste inn gjennom nese og munn), den torakale fraksjonen (partikler som er små nok til å passere strupehodet) og den respirable fraksjonen (partikler små nok til å trenge ned i lungeblærene). I studien ble også parfymer og løsemidler (flyktige organiske forbindelser) som frigis ved spraying undersøkt. Dette da disse kan være allergener.

Det ble også gjort luftmålinger blant renholdere i arbeidssituasjonen, fordi eksponeringen under arbeid kan være helt annerledes enn i et laboratorium. Her bar renholdere prøvetakingsutstyr gjennom en hel arbeidsdag.

Forebygging og reduksjon av eksponering

Det var store forskjeller i dråpestørrelser mellom sprayflaskene som ble undersøkt, og derfor store muligheter for redusere eksponering. Gjennom utskifte av dyser og/eller bytte av sprayflasker vil en kunne oppnå en 90 prosent reduksjon av eksponeringen renholderne utsettes for. Ved overgang til skumdyser vil denne eksponeringen kunne reduseres ytterligere.

Dette gir industrien muligheter for å etablere primærforebyggende tiltak allerede i produksjonsfasen samt virksomheter mulighet til å, på enkle måter, etablere forebyggende tiltak med målsetning om minimere risikoen renholderne utsettes for.

Last ned rapporten her: