Nyhet

Endring på sprayflasker minsker kjemikalie-eksponering fra rengjøringsmidler i sprayform

Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at nye sprayflaskedyser brukt til profesjonell rengjøring kan redusere renholderes eksponering for farlige stoffer med mer enn 90 prosent. Dette kan ha betydning for mer enn 55.000 ansatte i renholdsbransjen.

Mer enn dobbelt så mange renholdere som befolkningen for øvrig oppgir å ha luftveisproblemer knyttet til sitt arbeid. Renholdere har en høyere forekomst av luftveisplager, eksem og astma enn gjennomsnittet av befolkningen i Norge. Renholdere har også høyere andel sykefravær som oppgis å være grunnet eksponering i arbeid.

Luftveisplager – alle yrker. Klikk på bildet for mer statistikk.

Eksplosiv økning i bruk av spray

Med en nærmest eksplosiv økning i bruk av spraybaserte rengjøringsmidler har det blitt advart mot muligheten for at disse gjør at vi lettere innånder helseskadelige kjemikalier som finnes i vaskemidler, og således vil kunne risikere negative effekter på helsen og helseplager.

Yrkesgruppen renholdere eksponeres for mange ulike typer av såper, kjemikalier, rengjøringsmidler og parfymer gjennom sitt arbeid, men har tidligere blitt lite studert med tanke på forebygging av helseskade. På bakgrunn av dette, og utfordringene med rengjøringsspray, satte STAMI i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med de største produsentene av rengjøringsmidler på det norske markedet (Lilleborg Profesjonell og Ecolab).

– Vi vet at innånding av kjemikalier kan være helseskadelig, og effektene som har vært sett i forbindelse med renholdsspray finner sted i bronkiene eller andre deler av lungene. Derfor er vi opptatt av å kartlegge hvilke typer kjemikalier og hvilke mengder som innåndes. Partikler fra vaskemidler i sprayform er svært små og kan pustes langt ned i lungene sier forsker Raymond Olsen ved STAMI.

Mest benyttede sprayflaske gir høyest eksponering

Laboratorieforsøk på STAMI viste at den sprayflasken som brukes mest av profesjonelle renholdere i Norge genererte de høyeste nivåene av potensielt sett farlig eksponering.  Sprayflaskene genererte dråper mest inhalerbar og torakal aerosol. Forsøkene viste videre at eksponeringen kan reduseres med over 90 prosent ved å bytte til en annen flasketype.

Det har vært flere ubesvarte spørsmål om effektene av bruk av rengjøringsmidler i sprayform, som hvor store dråper som dannes, hvor mye som havner i luften, og hvilke flyktige organiske forbindelser som frigis, samt hvor mye som trekkes langt ned i lungene (bronkiene).

I prosjektet ble 17 ulike rengjøringsmidler til rom- og sanitærrengjøring og 7 forskjellige sprayflasker med ulike dyser (ventilen spray kommer ut av), undersøkt i laboratorieforsøk.

Målsetningen med studien var å undersøke de helserelaterte konsentrasjonene av dråper som finnes i luft. Den inhalerbare fraksjonen (det en kan puste inn gjennom nese og munn), den torakale fraksjonen (partikler som er små nok til å passere strupehodet) og den respirable fraksjonen (partikler små nok til å trenge ned i lungeblærene). I studien ble også parfymer og løsemidler (flyktige organiske forbindelser) som frigis ved spraying undersøkt. Dette da disse kan være allergener.

Det ble også gjort luftmålinger blant renholdere i arbeidssituasjonen, fordi eksponeringen under arbeid kan være helt annerledes enn i et laboratorium. Her bar renholdere prøvetakingsutstyr gjennom en hel arbeidsdag.

Forebygging og reduksjon av eksponering

Det var store forskjeller i dråpestørrelser mellom sprayflaskene som ble undersøkt, og derfor store muligheter for redusere eksponering. Gjennom utskifte av dyser og/eller bytte av sprayflasker vil en kunne oppnå en 90 prosent reduksjon av eksponeringen renholderne utsettes for. Ved overgang til skumdyser vil denne eksponeringen kunne reduseres ytterligere.

Dette gir industrien muligheter for å etablere primærforebyggende tiltak allerede i produksjonsfasen samt virksomheter mulighet til å, på enkle måter, etablere forebyggende tiltak med målsetning om minimere risikoen renholderne utsettes for.

Last ned rapporten her:

STAMI-rapport nr. 2 – 2017 Rengjøringsmidler i sprayform

 


Les mer

Les mer om renholdsprosjektet her (s. 28 i pdf)

Bakgrunnsfakta om renholdere

http://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/helseutfallarbeidsskader/helseplager/luftveisplager/

http://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/helseutfallarbeidsskader/ufore/oppbrukte-sykepengerettigheter-diagnoser/

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

  • Kjemi på arbeidsplassen

    Automatisering og roboter har bidratt til å redusere eksponeringer for skadelige kjemikalier og vil gjøre enda mange flere arbeidsplasser sikrere. Men nye teknologier innebærer også nye kjemikalier som vi ikke kjenner virkninger av, og nye produksjonsformer som kan gi helt uventede eksponeringer. Det er stadig behov for ny kunnskap om kjemiske eksponeringer på arbeidsplassene.

  • Ny doktorgrad: FOXA-gener og lungekreft

    Stipendiat Audun Trygge Haugen Bersaas vil den 2. juni forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo. Hans hovedarbeid er utført ved instituttet.

  • Nytt forskningsprosjekt: Kreftrisiko blant brannmenn

    Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer, men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt er nå i gang med et prosjekt for å undersøke dette, og finne ut hvordan man best mulig kan forebygge.

  • EXPO Online – lansering av ny nettbasert registreringsløysing for luftprøver

    Vi veit at det er mange som potensielt kan vere utsett for kjemiske eksponeringar gjennom arbeidslufta. Expo Online gjer det lettare for verksemdene å registrere luftprøver. EXPO Online er utvikla i samarbeid mellom STAMI, tilsyna og partene i arbeidslivet, og har vore testa i fleire rundar av verksemder innan ulike næringar.

  • Bruk av kunstig intelligens og roboter i toksikologi

    Innenfor toksikologi pågår det for tiden store globale samarbeidsprosjekter hvor målsettingen er å utvikle mer effektive og pålitelige metoder for å teste stoffers toksiske egenskaper. Blant annet ved bruk av humane celler og roboter. Utviklingen av kraftig og automatisert analyseteknologi for biologisk materiale knyttet opp mot store datamengder er en drivkraft i utviklingen av beregningsbaserte metoder for toksikologiske risikovurderinger.

  • STAMI er på banen

    Når Follobanen står ferdig om fem år, har fire tunnelboremaskiner og nærmere 500 arbeidere skapt Nordens hittil lengste jernbanetunnel. STAMI er med på ferden gjennom fjellet og forsker på helsen til tunnelarbeiderne underveis.