Hjem Nyheter Ny STAMI-rapport om LH-kreft ved Rosenborg[..]

Ny STAMI-rapport om LH-kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU

Denne rapporten, Forekomst av lymfohematologisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU, omhandler forekomst av lymfohematologisk kreft (LH-kreft) blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i perioden 1960-2004. Undersøkelsesgruppen omfatter alle ansatte, stipendiater og studenter med tilknytning til Rosenborglaboratoriene ved NTNU i perioden fra 1960 til 2004. Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere.

Utredningen bygger på tidligere utredninger i denne saken, og i sin natur kan slike utredninger som dette aldri sikkert bekrefte eller avkrefte årsakssammenhenger knyttet til de studerte utfallene, slik tilfellet er for alle studier som tar utgangspunkt i en allerede observert overhyppighet av sykdom i en gruppe (cluster).

Bakgrunnen for den foreliggende undersøkelsen er at det midt på 1990-tallet ble observert en opphoping (engelsk: cluster) av LH-kreft blant individer som arbeidet eller studerte ved Rosenborglaboratoriene. Det er kjent at kreftfremkallende stoffer (agens) har vært i bruk ved laboratoriene, og det ble tidlig reist mistanke om at det kunne være en sammenheng mellom opphopingen av kreft og eksponering for slike agens.

Lengre observasjonstid

Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere. Rapporten omfatter 8552 personer som har studert eller arbeidet ved NTNU sine biologiske og kjemiske laboratorier på Rosenborg i en periode fra 1960-tallet, inkludert alle som var ansatt før 1960 og som ikke hadde sluttet før dette året.

Kreftdiagnoser stilt i tiden mellom startåret for den enkelte på Rosenborg og utgangen av 2012 er tatt med, men ikke diagnoser stilt før 1953 som er det første året for Kreftregisterets virksomhet. Totalt 47 tilfeller av LH-kreft er meldt til Kreftregisteret i kohorten i løpet av oppfølgingstiden. I rapporten er kreft diagnostisert før 1.1.2006 og kreft diagnostisert i perioden 1.1.2006-31.12.2012 behandlet separat, slik at en kan sammenlikne den foreliggende rapporten med tidligere rapportering av kreft i den samme kohorten (Kristensen m.fl. 2007a, 2007b).

Det er ikke funnet overhyppighet av LH-kreft i den totale undersøkelsesgruppen i oppfølgingsperioden 1953-2012. I enkelte undergrupper var det derimot en overhyppighet av LH-kreft fram til utgangen av 2005. I første rekke var den økte forekomsten knyttet til virksomhet av ansatte og studenter ved 4 laboratorier hvor det har vært bruk av kreftfremkallende agens som benzen og formaldehyd, slik det har vært påvist i de tidligere rapportene av kreftforekomst i kohorten. Gjennom de siste årene av oppfølgingstiden i denne rapporten (2006-2012), er det ikke lenger påvist en overhyppighet i de tidligere eksponerte gruppene.

Dagens kunnskap tyder på at risikoen for benzenutløst leukemi avtar etter opphør av eksponeringen, og at den blir nærmest normal etter 15 år, men for non-Hodgkin-lymfom (NHL) antas at en eventuell risiko knyttet til benzen vil holde seg forhøyet i lengre tid. Når benzeneksponering knyttet til arbeid/studier opphører, vil en derfor forvente at risikoen for LH-kreft knyttet til slik eksponering etter som tiden går vil komme ned på samme nivå som i befolkningen forøvrig.

Ny vitenskapelig kunnskap

Siden forrige undersøkelse er det også kommet nye vitenskapelige holdepunkter for at kjemisk utløst LH-kreft kan oppstå ved lavere eksponeringsnivåer enn tidligere antatt. Det er også kommet til kunnskap som underbygger mistanken om at flere typer LH-kreft innenfor non-Hodgkin-lymfom-gruppen kan være benzen-relaterte.

Således er analysene av clusteret, sammenholdt med den nye kunnskapen om kjemisk indusert LH-kreft, forenlig med en opphoping av tilfeller grunnet arbeidsmiljøeksponering. Like fullt kan funnene fortsatt også være forenlig med en tilfeldig opphoping av tilfeller. Selv om det ikke er mulig å konkludere om årsaker med vitenskapelig sikkerhet i denne typen studier, er en forklaringsmodell knyttet til eksponering for benzen og formaldehyd noe tydeligere sannsynliggjort som forklaring på LH-kreft i Rosenborgkohorten enn tidligere.

  • Nedlastbar rapport som omhandler forekomst av LH-kreft blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i perioden 1960-2004. Undersøkelsesgruppen omfatter alle ansatte, stipendiater og studenter med tilknytning til Rosenborglaboratoriene ved NTNU i perioden. Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere.

Få nyhetsbrev
Lukk