Nyhet

Ny STAMI-rapport: Gjenvinning av avfall fra oljeboring og helserisiko

Olje- og gassproduksjon genererer en stor mengde oljeboringsavfall som sendes til mottaksanlegg på land hvor det behandles, renses og gjenvinnes. Arbeidstakere i bransjen har rapportert ulike helseplager som kan sammenfalle med eksponering på arbeidsplassen. I et større prosjekt har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og bransjen sett nærmere på hva arbeidstakerne faktisk eksponeres for, hvilken risiko dette kan utgjøre og hvordan en kan forebygge slik eksponering.

I følge Statistisk Sentralbyrå ble det i 2016 samlet inn i overkant av 490 000 tonn oljeholdig avfall. Dette inkluderer bl.a. diverse oljeboringsavfall fra kontinentalsokkelen. I følge prognoser fra Olje- og energidepartementet vil mengden oljeboringsavfall øke i de nærmeste årene.

Det er strenge myndighetskrav for rensing og gjenvinning av oljeavfall for å hindre utslipp. Det er derfor bygget opp et mottaksapparat langs kysten for å ta imot boreavfall. Noen operatører er også i gang med å installere renseteknologi ute på installasjonene for å redusere kostnader ved å transportere avfallet til land. Kapasiteten på disse anleggene er dog liten sammenliknet med anleggene på land.

Gjenvinningsprosessen

Gjenvinningsanleggene som tar imot oljeboringsavfall behandler avfallet i forskjellige termiske prosesser. Prinsippet for prosessene er å fordampe væsken fra boreavfallet for så å separere olje og vann ut i etterkant.

Grovt sett er det i dag i bruk tre ulike metoder for rensing av oljeboringsavfall på norske anlegg: TCC/WOSS og Resoil-teknikk hvor begge disse metodene baserer seg på varme og reduksjon av vanninnhold for en mer effektiv separasjon og gjenvinningsprosess, samt den tredje og siste metoden som er full forbrenning, og hvor kun aske gjenstår.

Oljen kondenseres for gjenbruk eller også energiutnyttelse, mens vannet fra den termiske prosessen og vaskevann fra boreriggene, kalt slopvann, går til eget renseanlegg. Ofte renses vannet med en kombinasjonsløsning av kjemisk rensing for å fjerne oljer og slam, etterfulgt av biologisk rensing for å fjerne rester av organisk materiale.

Hva utsettes arbeidstakerne for?

Arbeidstakere i bransjen rapporterer om plager som lukt, hodepine, tretthet og kvalme. Slike diffuse plager kan ha flere årsaker, og eksponering på arbeidsplassen kan være en mulig årsak. I en forholdvis ny industri med behov for mer kunnskap og dokumentasjon om eksponering og eventuelle helseplager hos arbeidere som håndterer boreslam, har det derfor vært nødvendig å gå nærmere inn på disse spørsmålene.

Man fant indikasjoner på sammensatte eksponeringer, med til dels lave og beskjedne nivåer av flere ulike kjemiske og biologiske agens i arbeidslufta. Det ble målt generelt lave nivåer av endotoksin på anleggene, og det ble målt hydrogensulfid (H2S) over luktgrensen (0,1 ppm) på alle anlegg, bortsett fra ett. Ved arbeid på vannrenseanlegg kan korttidsverdier overskride gjeldende takverdi (10 ppm). Generelt var målingene av oljetåke/oljedamp lave sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Målingene viser en beskjeden eksponering for løsemidler. Eksponering for de ulike aerosolfraksjonene og respirabelt α-kvarts var beskjeden.

Det ble identifisert humane sykdomsfremkallende bakterier i både boreslam og slopvann, noe som kan medføre en risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Ingen sykdomsfremkallende mikroorganismer ble identifisert i luftprøven, men samme type bakterier ble identifisert i både luftprøve og boreslamprøve. Det betyr at aerosoler med bakterier dannes fra boreslammet i renseprosessene og kan inhaleres.

Bakterier i boreslam og slopvann

Det ble funnet et høyt antall av bakterier i både boreslam og slopvann. De fleste bakteriene var Gram-negative bakterier, endotoksin produserende bakterier som kan være patogene (sykdomsfremkallende) og antibiotikaresistente. Endotoksin har også sterke inflammatoriske egenskaper som blant annet kan irritere luftveiene. Totalt 35 forskjellige typer bakterier ble identifisert, hvorav 15 humane patogener, og av disse er seks kjent som mulige antibiotikaresistente. De fleste av de identifiserte bakteriene i boreslam og slopvann kan gi risiko for infeksjonssykdom hos mennesker, mens en type (Echerichia coli) er vurdert å gi risiko for infeksjonssykdom og fare for spredning.

Disse funnene tilsier at det kan være en risiko for å bli smittet av sykdomsfremkallende bakterier ved håndtering av boreslam. Dette innebærer at hver arbeider bør være bevisst på dette i sitt daglige arbeid med boreslam eller slopvann. Det er viktig å påpeke at det er gjort få målinger og det er usikkert om dette er representativt for bransjen, derfor planlegger STAMI en fortsettelse av prosjektet, der vi vil se mer på eksponeringen for mikroorganismer ved håndtering av boreslam.

Hva kan og bør bransjen gjøre?

Den største risikoen for å bli eksponert ved håndtering av boreslam og slopvann, er ved arbeidsoperasjoner der det kan dannes aerosoler. Dette gjelder ved all spyling, rengjøring, kosting og feiing i prosesshall og ellers der boreslam blir liggende.

Rengjøring med høytrykkspyler bør unngås. Eksponeringsreduserende tiltak er hyppigere rengjøring med bruk av egnet verneutstyr. Ved enkelte typer arbeidsoppgaver, som rengjøring av tanker og skipper, bør verneutstyr (gassmaske, engangsdresser) benyttes.

Åpne prosesser der slopvann eller boreslam er i bevegelse kan være kilde til aerosoldannelse. Eksponeringen kan reduseres ved å bygge kilden inn eller installere punktventilasjon.

Ved behandling av boreslam og slopvann er det nødvendig å etablere gode rutiner for hygiene. Det bør lages prosedyrer for håndvask, dusjing, vasking av arbeidsklær og etablering av ren/skitten sone på anleggene.

Arbeid på vannrenseanlegg kan medføre risiko for H2S og endotoksin eksponering. Dette gjelder spesielt anlegg hvor biotanker er lokalisert inne i prosesshallen. Spesielt slamlagere og slamfortykkere på vannrenseanleggene bør være innelukket, likeledes all håndtering av slam. Stasjonære H2S-målere bør plasseres på utsatte steder hvor utslipp kan forekomme og der hvor tanker og kummer må inspiseres. Ved inspisering av tanker i mottak av spesielt slopvann, bør det brukes personbårne, elektroniske sensorer med alarm.

Prosessavhengige utslipp av H2S må lokaliseres og endres ved teknologiske tiltak.

 

Les hele rapporten

  • STAMI-rapport nr. 2 2018: Eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer ved arbeid på anlegg som renser og gjenvinner avfall fra oljeboring

Om prosjektet

Prosjektet har bestått av to deler. Målsettingen i den første innledende delen av prosjektet har vært å karakterisere eksponering for kjemiske og biologiske forbindelser i arbeidslufta på noen av anleggene. Herunder også å optimalisere prøvetakingsstrategi og analysemetodikk, samt å skaffe mer informasjon om eksponeringsgrad ved en innledende risikovurdering av det kjemiske og biologiske arbeidsmiljøet på hvert av anleggene. Basert på resultater fra dette arbeidet, ble det i Del 2 målt eksponering for utvalgte agens under normalt arbeid på anleggene.

Innledningsvis ble det samlet inn et begrenset antall stasjonære luftprøver på to av anleggene, hovedsakelig tok man sikte på å få en oversikt over flyktige organiske komponenter i arbeidslufta, mikrobielle faktorer som endotoksin og inhalerbare, torakale og respirable aerosoler og kvarts. På ett anlegg ble det også samlet inn prøver fra boreslammet for identifisering av sykdomsfremkallende (patogene) mikroorganismer.

Prosjektets andre del hadde til hensikt å fremskaffe kvantitative data om arbeidstakernes eksponering for kjemiske og biologiske forbindelser som kan ha betydning for helse. Det ble foretatt personlige eksponeringsmålinger av følgende agens: Oljetåke, oljedamp og løsemidler, torakal og respirabel aerosol, respirabelt kvarts, mikrobiell endotoksin og hydrogensulfid. Alle ansatte som deltok i prøvetakingen logget selv arbeidsoperasjonene som ble utført i løpet av dagen. Målingene ble utført vinter og sommer for å dekke mulige årstidsvariasjoner.

Referansegruppen som har fulgt prosjektet har bestått av representanter fra arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, arbeidstakerorganisasjonen LO, representanter fra deltakende bedrifter, Direktoratet for Arbeidstilsynet og STAMI. I tillegg var Norsk Forening for farlig avfall invitert til å delta som observatør.

Andre artikler knyttet til Olje og gass

  • Skiftarbeid og mental helse – onshore og offshore

    Det kan være grunnlag for å se nærmere på betydningen av selve arbeidets karakter, ved fremtidige studier av skiftarbeids betydning for mental helse. Samtidig er det viktig å følge ansatte over lengre tidsrom for å kunne si noe om helseeffekter av å jobbe skift- og nattarbeid.

  • Reinsing og attvinning av avfall frå oljeboring

    Forskarar ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) set no i gong eit forskingsprosjekt der ein ser nærare på eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorar ved arbeid på anlegg som reinsar og resirkulerer avfall frå oljeboring.