Nyhet

Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.

Kols og astma er invalidiserende sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser. Så mye som 10-20 prosent av astma og kols kan være relatert til eksponeringer på arbeidsplassen. Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv og flyktige stoffer som utvikles under håndtering og prosessering av tømmer.

Arbeid med «myke» treslag som gran og furu har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager, mens eksponering for trestøv fra harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk kan være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det Norsk gran og furu som benyttes som nylig også har blitt merket som kreftfremkallende i Arbeidstilsynets grenseverdiliste.

Kartlegging

For å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon, ble personlig eksponering for torakalt og inhalerbart støv, harpikssyrer, endotoksin, soppsporer, samt flyktige forbindelser som terpener, kartlagt ved 11 norske sagbruk, høvleri og kombiverk.

Kartleggingen omfattet rundt 600 målinger av hver komponent fordelt på 11 ulike jobbgrupper/avdelinger utført vinter og sommer, og antas å være representativ for den norske sagbruksindustrien.

Eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til gjeldende grenseverdi for trestøv på 2 mg/m3*, mens eksponering for inhalerbart støv overskred denne grensen ved tørrsortering om sommeren.

Store eksponeringskontraster for de andre undersøkte komponentene ble observert både innad i og mellom avdelinger og sesonger. Arbeid med tørrsortering medførte høyest eksponering for harpikssyrer, både i torakal og inhalerbar støvfraksjon. Eksponering for endotoksin og sopp var høyest om sommeren, spesielt på saga og ved råsortering, og tørrsortering, og for soppsporer også i høvleri og kombiverk.

Eksponering for flyktige forbindelser, som terpener var høyest ved råsortering og arbeid i saga. Konsentrasjonen av de fleste komponentene var høyest om sommeren, mens det for harpikssyrer i torakalt støv så ut til å være høyest om vinteren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de foreslåtte, henholdsvis anbefalte, grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Ulikhetene og kontrastene vil studeres videre for å undersøke hvilke faktorer som har størst betydning for eksponering og mulige helseeffekter.

Om prosjektet

Målingene ble foretatt i regi av Statens Arbeidsmiljøinstitutt i forbindelse med prosjektet «Eksponering og luftveiseffekter i norske sagbruk». Prosjektet startet i 2012 og er en longitudinell studie over 5 år som har som mål å undersøke om dagens eksponering i sagbrukene har uheldige effekter på luftveiene og om den induserer luftveisinflammasjon. Eksponeringsmålingene er nå avsluttet, mens den siste runde med helseundersøkelser utføres denne vinteren.

Prosjektet er strategisk forankret i Norges Forskningsråds program «Sykefravær, arbeid og helse», som har bidratt økonomisk. Prosjektet er videre forankret blant partene i norsk arbeidsliv gjennom etablert referansegruppe bestående av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved sagbrukene, samt Fellesforbundet.

 

* Denne grenseverdien gjelder for en annen størrelsesfraksjon enn de som er målt. I prosjektet målte vi torakalt støv fordi det gir det beste estimatet for partikler som passerer de øvre luftveier, og inhalerbart støv som er mer relevant for deponering i de øvre luftveiene enn totalstøv.  Totalstøvfraksjonen ligger midt imellom disse fraksjonene, så den torakale støvfraksjonen underestimerer mens inhalerbar støvfraksjon overestimerer totalstøv nivået.

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv, Luftveislidelser og Fysisk arbeidsmiljø

  • Veiledning for måling av stillesittende arbeid vinner prestisjefylt pris

    Langvarig stillesittende arbeid kan være skadelig for helsen din, men hvordan kan en måle slikt arbeid konsistent og korrekt for å ha kunnskap nok til å kunne forebygge helseplager? En gruppe med forskere fra flere europeiske arbeidsmiljøinstitutt har utviklet en veiledning for å håndtere slike spørsmål.

  • Tunge tak i fremtiden?

    Rå muskelkraft eller roboter? Tunge tak er fortsatt en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Vil teknologien gjøre det lettere for folk i framtiden? Og hvordan definerer man egentlig fysisk tungt arbeid?

  • Arbeid med vibrerende verktøy kan påvirke hendene

    Rundt fem prosent av norske mannlige arbeidstakere arbeider med vibrerende verktøy. Slikt arbeid kan øke risikoen for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), et syndrom som kan omfatte både nevrologiske plager, skader på blodårer og muskel-/skjelettplager.

  • STAMI-TV: Nevropsykologisk forskning og arbeidsmiljø

    På dette frokostseminaret ser vi særlig på endringer i nevropsykologiske funksjoner på grunn av eksponeringer for vibrasjoner ved arbeid i manuelle yrker. Vi vil også se noe hvordan alderseffekter hos arbeidstakeren som kan påvirke arbeidet. Foredragsholder er forskningssjef Rita Bast Pettersen ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI.

  • Hvordan måle tremor (skjelving) hos arbeidstakere?

    Mange yrkesgrupper er utsatt for eksponeringer som man mistenker kan gi økt tremor/skjelving. Derfor inngår måling av tremor i mange studier av arbeidstakere med fysiske eller kjemiske eksponeringer. I en ny studie utført av forskere ved Sahlgrenska sykehus og Universitetet i Göteborg i samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt, undersøkte man tremor i en gruppe eldre sveisere, for å vurdere ulike målemetoder.

  • Eit godt arbeidsmiljø styrker produktiviteten

    I ein rapport som Nordisk Ministerråd offentleggjorde nyleg, vert det presentert analysar som byggjer opp under teorien om at eit betre arbeidsmiljø og auka trivsel gjer verksemdene meir produktive og lønsame.