Nyhet

Ny rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

STAMI-rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel og skjelettplager

Rapporten beskriver en systematisk kritisk litteraturgjennomgang, der det er gjort en stor innsats for å få med mest mulig relevant dokumentasjon av adekvat kvalitet for å vurdere evt. sammenheng mellom mekaniske eksponeringer på arbeidsplassen og muskel- og skjelettplager. Andre risikoforhold som organisatoriske og psykososiale faktorer vil bli behandlet i en annen rapport.

Rapporten oppsummerer kunnskap om dokumentert sammenhenger, men graderer også hvor sikker man kan være på en sammenheng (evidensgrad eller evidensstyrke som beskrivelse av sannsynlig «holdbarhet» eller «styrke» av konklusjoner). Rapporten gir også mange eksempler på resultater fra studier som har bidratt til en dokumentert sammenheng. Vi håper at denne informasjon kan bidra til å illustrere risikofaktorer og hvilke eksponeringsnivåer som kan være av betydning ved risikovurderinger og som underlag for prioritering av risikoreduserende tiltak.

Nedenfor oppsummeres dokumentasjonen der det er funnet evidens for sammenheng i vitenskapelige undersøkelser. De fleste typer jobb er har sammensatte eksponeringer og arbeidsoppgaver varierer over tid. Det er derfor umulig å gjennomføre ideelle vitenskapelige undersøkelser av sammenheng mellom arbeid og helse. Vi konkluderer med høyest mulig evidens når dokumentasjonen viser flere adekvate entydige funn. Hvis dokumentasjonen er noe svakere men fortsatt av adekvat kvalitet, konkluderer vi med tilstrekkelig evidens.

Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom:

  • manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel- og skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose
  • kraftkrevende manuell håndtering alene og muskel- og skjelettplager i underarm og hånd
  • arbeid med nakken foroverbøyd og nakkeplager
  • foroverbøyd stilling i overkroppen og ryggplager
  • kombinasjon av foroverbøyd stilling og/eller rotasjon/sidebøyning og ryggplager
  • arbeid med armene hevet (spesielt med albue over skulderhøyde) og skulderplager
  • kne/huksittende arbeid og kneartrose
  • PC-bruk med tastatur/mus og musbruk alene og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
  • arbeid med vibrerende verktøy og vasospastiske symptom (hvite fingre) og sensonevrale symptom på hendene

Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom:

  • manuell håndtering og kneartrose
  • manuell håndtering og skiveforandringer i ryggen
  • dra/skyveoppgaver og skulderplager
  • forflytning av pasienter og ryggplager
  • arbeid i ikke-nøytrale stillinger i håndledd og plager i underarm og hånd
  • arbeid med armene hevet og nakkeplager
  • kne/huksittende arbeid og ryggplager
  • statisk muskelaktivering i nakken og nakkesmerter
  • arbeid med tastatur og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
  • arbeid med støtte for underarmen og akutte plager i nakke/skulder og arm
  • fysisk tungt arbeid og skulderplager, kne/hofteartrose og ryggplager
  • repetitivt manuelt arbeid og plager i nakke/skulder og arm
  • helkroppsvibrasjon (herunder kjøring av transportmiddel) og ryggplager/isjiassymptom
  • arbeid med vibrerende verktøy og nakke-/skuldersmerter samt karpal tunnel syndrom (CTS)

Last ned rapport

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

  • Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere

    Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det er en sammenheng mellom jobb-hjem-konflikter og muskelskjelettplager. En sammenheng som modereres av søvnvansker. Lekkasjer fra arbeidsliv og ut i privatlivet gir dårlig søvn og øker arbeidstakeres muskelskjelettplager.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Oppfølging av arbeidere med hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

    200 000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av nummenhet og smertefulle anfall med "likfingre". I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Ny STAMI-rapport om skulderbelastning hos frisører ved bruk av hårføner

    Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i sitt yrke, og tiltak som kan redusere ensidig arbeid er kjærkomment. Føning av kundens hår er en arbeidsoppgave som mange frisører opplever som belastende. I 2016 ble det lansert en ny type hårføner som skulle bidra til at frisøren kunne holde armen mer avslappet. I et prosjekt ved STAMI er denne nye føneren sammenliknet med tradisjonelle hårfønere.

  • Ryggsmerter og genetiske faktorer

    Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forskes det på en rekke faktorer som påvirker arbeidsrelaterte helseplager, og blant annet har man over lengre tid arbeidet med genetiske faktorer knyttet til smerte.