Nyhet

Ny doktorgrad: FOXA-gener og lungekreft

Stipendiat Audun Trygge Haugen Bersaas vil den 2. juni forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo. Hans hovedarbeid er utført ved instituttet.

Kvinner og menn kan ha ulik følsomhet for toksiske effekter av kjemisk eksponering, og STAMI har i en årrekke studert om det er kjønnsforskjeller i følsomhet for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). PAH finnes i ulike arbeidsmiljø, og sigarettrøyk har også et høyt innhold av disse stoffene. På STAMI har vi bl.a. studert om kvinner og menn har ulik risiko for lungekreft som følge av eksponering for slike kjemiske karsinogener.

Steroidreseptorer medierer effekter av kjønnshormoner, som for eksempel østrogen, og kan være involvert i utvikling av lungekreft. I dette grunnforskningsprosjekt har stipendiat Audun Bersaas studert bakomliggende mekanismer for kjønnsforskjeller i følsomhet for PAH og risiko for lungekreft. Han har bl.a. studert rollen til hjelpeproteinene FOXA1 og FOXA2, som er viktige for hvordan steroidreseptorer fungerer i cellen, i utvikling av lungekreft.

Om doktorgradsprosjektet

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i verden og skyldes i hovedsak sigarettrøyking. I denne doktorgraden vises det at sigarettrøyk kan endre aktiviteten til to gener som kan knyttes til prosesser involvert i spredning. Disse genforandringene kan potensielt være utgangspunkt for bedre diagnose og behandling av lungekreft. Ved å utsette lungeceller for sigarettrøyk i laboratoriet kan vi simulere prosesser i lungekreft-utvikling, og omdanne normale lungeceller til celler med kreftlignende egenskaper. Vi fant at aktiviteten til to viktige gener i kreftutvikling, FOXA1 og FOXA2, endres når lungeceller utsettes for sigarettrøyk og går fra å være normale til å være kreftlignende.

Celler som ble utsatt for sigarettrøyk i laboratoriet forandret seg også ved at de fikk økt evne til å invadere en biologisk gele, en egenskap som assosieres med spredning. Da vi sammenlignet prøver av kreftsvulster med friskt lungevev fra lungekreftpasienter fant vi at de samme to genene hadde endret aktivitet i svulstene.

Noen pasienter hadde fått flere kopier av FOXA1 genet, noe som fører til økt genaktivitet. Epigenetikk er mekanismer som regulerer hvilke gener som skal være skrudd på og hvilke som skal være avslått i en celle. Det andre genet vi studerte, FOXA2, var mindre aktivt grunnet epigenetiske forandringer.

Genene FOXA1 og FOXA2, som får endret aktivitet av sigarettrøyk, er involvert i mekanismer som gjør kreftceller i stand til å metastasere. Det er viktig å forstå mekanismene som endrer en celle fra å være normal til å bli en kreftcelle for at vi skal kunne finne nye og bedre behandlingsmetoder. Forskningen fra denne avhandlingen legger et grunnlag for videre studier av de to genene FOXA1 og FOXA2 og deres rolle i kjemisk indusert lungekreft.


Prøveforelesning:

Tid: Fredag 2. juni 2017 kl. 10.15
Sted: Auditoriet på STAMI, Gydas vei 8, Majorstuen

oppgitt emne: «The interplay between epigenetics and transcriptional regulation in gene expression»

Disputas:

M.Sc. Audun Trygge Haugen Bersaas ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo».

Tid: Fredag 2. juni 2017 kl. 13.15
Sted: Auditoriet på STAMI, Gydas vei 8, Majorstuen

Omtale hos Universitetet i Oslo

  • M.Sc. Audun Trygge Haugen Bersaas ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): "FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo".

Andre artikler knyttet til Genetiske faktorer og Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

  • Ny doktorgrad: Støveksponering blant arbeidere i europeisk sementindustri

    Sammenheng mellom støv i arbeidsluft i sementfabrikker og luftveisproblemer blant arbeidere i sementindustrien i Europa er undersøkt. Studien kan bidra til å gi grunnlag for å fastsette grenseverdier for støveksponering.

  • Ny doktorgrad: Helseeffekter av dieseleksos i arbeidsmiljøet

    Eksponering for dieseleksos på jobb kan ha negativ betydning for helsen. En ny doktoravhandling ved STAMI støtter opp om dette. Blant annet kommer det frem at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftlignende celler.

  • Hva er arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos utsatte for?

    Noen yrkesgrupper puster inn mye dieseleksos i løpet av arbeidsdagen sin. Dette gjelder spesielt de som arbeider innendørs med dieseldrevne maskiner. Høy eksponering for dieseleksos kan være forbundet med økt risiko for utvikling av luftveissykdommer som astma, KOLS og lungekreft, samt hjerte- og karsykdommer. STAMI har undersøkt helserisikoer ved å puste inn dieseleksos.

  • Oljebransjen inne i EXPO

    STAMI og Equinor har sidan våren 2018 samarbeida om utviklinga av ein tilleggsmodul som gjer det mogleg for store internasjonale verksemder å registrere målingar av arbeidslufta i det nasjonale registeret for eksponeringsmålingar, EXPO. Resultatet vart EXPO Addon, ei online-løysning spesielt tilpassa petroleumsnæringa. Equinor har allereie teke i bruk verktøyet.

  • Nano- og ultrafine partikler i luft

    Partikulære forurensninger i luft er til stede i arbeid både uten- og innendørs. I de senere årene har menneskelig eksponering for nano- og ultrafine partikler og mulige negative helseeffekter av disse blitt viet stor oppmerksomhet.

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

Få nyhetsbrev
Lukk