Nyhet

Nakkesmerter hos unge yrkesaktive

I ein ny artikkel frå STAMI har ein undersøkt nakkesmerter hos unge yrkesaktive. Arbeidstakarar som hadde vedvarande muskelaktivitet over halvparten av arbeidsdagen, hadde tre gongar høgare førekomst av nakke- og skuldersmerter samanlikna med deltakarar som hadde vedvarande muskelaktivitet mindre enn 1/3 av arbeidsdagen. Dette galdt spesielt menn, men same tendens vart påvist også blant kvinner.

Nakke- og skuldersmerter er eit vesentleg helseproblem i den yrkesaktive folkesetnaden, og er vanleg også blant unge vaksne som nettopp har kome ut i arbeidslivet. Det har vore gjort grundige undersøkingar av nakke- og skuldersmerter, og smertene har blitt kopla til biomekaniske og psykososiale arbeidsfaktorar i tillegg til individuelle risikofaktorar. Årsakene er framleis uklare, og vert rekna som komplekse og multifaktorielle.

Muskelaktivitet i arbeidet har innverknad på nakkesmertene
Ein skadeleg effekt av vedvarande aktivitet i nakkemuskelen har blitt foreslått som ein av fleire moglege mekanismar for nakke- og skuldersmerter. Tidlegare studiar tyder på at redusert muskelkvile eller vedvarande muskelaktivitet kan vere viktige faktorar som fører til nakke- og skuldersmerter.

Denne studien viser at muskelaktivitet i nakken under arbeid verkar inn på nakke- og skuldersmerter blant unge arbeidstakarar. Vedvarande aktivitet på under fire minutt (målt på ein enkelt arbeidsdag) var assosiert med nakke- og skuldersmerter i eit påfølgjande tidsrom på 2 ½ år.

Resultata styrkjer hypotesen om at vedvarande trapeziusmuskelaktivitet er knytt til nakke- og skuldersmerter, og at samanhengande muskelaktivitet på over fire minutt i meir enn halvparten av arbeidsdagen, aukar frekvensen av nakke- og skuldersmerter. Denne samanhengen var sterkast i analysane av kortsiktige effektar.

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Oppfølging av arbeidere med hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

    200 000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av nummenhet og smertefulle anfall med "likfingre". I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Ny STAMI-rapport om skulderbelastning hos frisører ved bruk av hårføner

    Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i sitt yrke, og tiltak som kan redusere ensidig arbeid er kjærkomment. Føning av kundens hår er en arbeidsoppgave som mange frisører opplever som belastende. I 2016 ble det lansert en ny type hårføner som skulle bidra til at frisøren kunne holde armen mer avslappet. I et prosjekt ved STAMI er denne nye føneren sammenliknet med tradisjonelle hårfønere.

  • Ny rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager

    Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

  • Ryggsmerter og genetiske faktorer

    Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forskes det på en rekke faktorer som påvirker arbeidsrelaterte helseplager, og blant annet har man over lengre tid arbeidet med genetiske faktorer knyttet til smerte.