Nyhet

- Myte at det er lave jobbkrav i Norge

Et godt arbeidsmiljø er mye mer enn kos og kake på fredager. Arbeidsmiljø handler først og fremst om selve arbeidet som utføres. God arbeidsflyt og riktige rutiner veier tyngst – også på bunnlinja. Det må til når hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og det i flere land nå snakkes om en ny industriell revolusjon, sier STAMIs direktør Pål Molander.

Tekst: Emma Therese Hansen

Nedgangen i norsk petroleumsnæring setter krav om en økonomisk omstilling som får betydning for både bedrifter og enkeltmennesker, og den økte innvandringen og eldrebølgen vil komme til å legge press på arbeidsmarked og velferdsordninger. Overgangen til lavutslippssamfunnet vil påvirke både eksisterende næringsvirksomhet og skape muligheter for nye. Samtidig mener ekspertene at Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med omstillingene.

Mye frihet, høye krav

Pål Molander, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), framhever styrkene ved den nordiske modellen for arbeidslivet, men påpeker samtidig utfordringene man i dag står overfor når det gjelder arbeidsmiljø og helse.

– Den nordiske modellen kjennetegnes blant annet av at folk har en høy grad av kontroll over eget arbeid. Det betyr at norske arbeidstakere har mye frihet i forhold til hvordan de utfører arbeidet, innenfor de rammer som er satt av arbeidsgiver. I tillegg er det mye såkalt bemyndigende ledelse i Norge, hvor man i tillegg til å få delegert et ansvar også får delegert ressurser til å gjøre jobben. Dette gir dermed mulighet til å bestemme hvordan jobben skal gjøres, og det er positivt. Hvis du har høy grad av kontroll i arbeidet, kan det også bli stilt høyere krav til deg uten at det nødvendigvis utgjør noen helserisiko. Det motsatte, altså høye krav uten høy grad av kontroll, vet vi medfører risiko. STAMIs jobb er å tydeliggjøre disse risikofaktorene og på den måten optimalisere norsk arbeidsliv. Det gjelder alt fra hva som er skadelig å puste inn av kjemikalier og støv, hvordan du skal løfte riktig til organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen.

Folk flest forbinder kanskje ikke norsk arbeidsliv med høye krav, men her mener Molander vi tar feil.

– Det er en myte at kravene i norsk arbeidsliv er lave. Internasjonalt så er vi tvert imot på topp når det gjelder målinger av høye krav, både de kvantitative og de emosjonelle kravene. Vi har dessuten verdens høyeste pensjonsalder, verdens høyeste yrkesdeltakelse og verdens høyeste deltakelse av kvinner i arbeidslivet. Vi er på topp når det gjelder samlet arbeidstid pr. familie. En veldig stor andel av befolkningen arbeider og bidrar, og vi er avhengig av at folk står lenge i arbeid for å opprettholde pensjon og velferd her i landet.

Verdensledende på arbeidsmiljø

– Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at folk skal stå lenge i jobb, og norsk arbeidsliv har lenge vært verdensledende på arbeidsmiljø. Det er et av våre aller største konkurransefortrinn. Det er viktig for produktiviteten og bærekraften. Men for å opprettholde bildet med så mange i arbeidslivet, og for at vi skal bli flere og jobbe lenger, så er det veldig viktig at balansen mellom krav og kontroll består. Hvis vi minsker mulighetene for kontroll over eget arbeid, så vil det føre til at vi må stille lavere krav av helse- og trivselsmessige årsaker, noe som vil kunne bli negativt for Norge, sier Molander.

Som et høykostland er det viktig at vi er produktive og konkurransedyktige, og at det er rom for å stille høye krav til norske arbeidstakere. Da er det viktig at arbeidsmiljøet legger optimalt til rette for dette. Her har vi tradisjonelt vært gode i Norge, selv om også vi har mye å gå på i mange virksomheter. I endringstider er dette et svært viktig budskap til norsk arbeidsliv, og vi må opprettholde og utvikle det vi har vært best på, for å sikre fortsatt norsk konkurransekraft inn i fremtiden.

.

Pål Molander (46) er direktør ved STAMI de siste fem årene. Han har også arbeidet som professor i kjemi ved Universitetet i Oslo i 10 år og som forskningsdirektør for STAMI i 6 år. Molander er medlem av en rekke nasjonale og internasjonale råd og utvalg som omhandler norsk og internasjonal arbeidsliv. Foto: Calias Photo, Eirik Linder Aspelund

Mer enn kos og kake

Formidling av kunnskap om hva som faktisk skaper et best mulig arbeidsmiljø er en av hovedoppgavene til forskerne ved STAMI.

– Mange tror at arbeidsmiljø handler om kos og kake på fredager, men vi er veldig opptatt av å formidle at det først og fremst handler om arbeidets organisering og rammene rundt hvordan vi gjør jobben. Vi ser at de arbeidsplassene som har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til hvordan de legger opp arbeidsrutiner slik at det passer både produksjonen og de som er en del av den, de får også bedre produksjon. Et godt arbeidsmiljø handler også om sosial støtte fra ledere og kolleger, om arbeidstid, om balansen mellom det arbeidstakeren oppfatter som innsats og belønning, og da er det ikke bare snakk om lønningsposen, men også om det å bli sett og få ros og tilbakemeldinger. Vi ser at det er en klar sammenheng mellom psykososiale belastninger og utvikling av for eksempel muskel- og skjelettplager. 60 prosent av alle sykefraværsdager skyldes mildere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, og her vet vi at justeringer av arbeidsforhold kan forbygge mange fler av disse plagene enn mange tror.

Fasiten på et godt arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å trives på jobb. Noen bedrifter har vist seg å være flinkere enn andre på dette området. De virksomhetene som er gode på arbeidsmiljø klarer som regel å forebygge det som er uheldig, samtidig som de bygger opp under det som er bra. Pål Molander trekker fram balansen mellom krav og kontroll, innsats og belønning, sosial støtte fra ledere og kolleger, gode arbeidstidsbetingelser som bidrar til at vi ikke sliter oss ut og at man har et godt kjemisk/biologisk arbeidsmiljø. Han er mer skeptisk til individrettede tiltak som ikke er kunnskapsbaserte.

– Det er veldig mange som gjør konkrete tiltak mot den enkelte arbeidstaker. Føler du deg stresset, så kan arbeidsgiver gi deg et stressmestringskurs, har du vondt i ryggen fordi du løfter for mye på jobb, så får du trening, slik at du blir sterkere og kan løfte mer. Tiltak som går på å dyktiggjøre folk til å tåle mer, er en utvikling jeg er skeptisk til. Jeg har ikke noe imot stressmestring eller trening, men forskning viser at de tiltakene som treffer på organisasjonsnivå gir størst effekt. Istedenfor at du skal tåle mer stress, må man se på måten det arbeides på for at det skal bli mindre stress, uten at det betyr at man gjør mindre. Og det er essensen i det STAMI forsøker å bidra med kunnskap til. Vi identifiserer ikke bare hva risikoen er, men prøver også å motivere til andre arbeidsformer hvor risikoen håndteres eller reduseres uten at det går utover produktiviteten. Dette er et viktig budskap i en tid der arbeidslivet kanskje går i en mer individualisert retning.

 

Hentet fra STAMIs magasin Arbeid og helse

Økonomisk lønnsomt

Veldig mange arbeidsgivere har sett på arbeidsmiljøtiltak som noe som fordyrer, men kunnskap som har kommet fram de siste årene har vist at dette kan være en investering hvis det gjøres på riktig måte.

– Ny forskning viser at hvis virksomhetene gjør tiltak som forbedrer arbeidsflyt og arbeidets organisering, så får de flere ganger igjen resultatmessig på disse investeringene. Men det er tre ting som må være til stede for at det skal oppfylles. For det første må tiltaket som gjennomføres være kunnskapsbasert, for det andre må det være behovsprøvd. Det man trenger i virksomhet A trenger man ikke nødvendigvis i virksomhet B. Og sist, men ikke minst, tiltakene må gjennomføres på en systematisk måte over tid. Hvis de tre tingene er til stede, så finnes det nå vitenskapelig belegg for at dette er positivt for virksomhetens økonomi, i tillegg til å være positivt for de ansattes arbeidsmiljø og helse, sier Pål Molander.

Du finner en lenger versjon av intervjuet med Pål Molander i magasinet Arbeid og helse, som du kan laste ned eller bestille gratis tilsendt her.

 

Se foredrag med Pål Molander fra frokostseminar på STAMI 9. desember 2016

    Andre artikler knyttet til Arbeidsmiljøfakta

    • Arbeidsmiljøet i Norge er blant det beste i verden, men det er fortsatt mulig å gjøre det bedre

      I Norge har vi et rettferdig, inkluderende og effektivt arbeidsliv hvor ni av ti nordmenn trives på jobben, og vi ligger i den absolutte verdenstoppen både for jobbtrivsel og motivasjon. Samtidig finnes det et uforløst potensial i hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet vårt. Et godt arbeidsmiljø vil få flere i arbeid, sørge for at flere står lenger i jobb, øke produktiviteten og løfte kvaliteten i arbeidet.

    • Å jobbe riktig med arbeidsmiljø kan bidra til å spare det norske samfunnet for 75 milliarder

      Et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster Norge 75 milliarder i året ifølge en ny økonomisk analyse utført av Oslo Economics. Å lykkes med det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet kan gi store besparelser for virksomhetene og samfunnet.

    • Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018

      Faktabok om arbeidsmiljø og helse gir et overblikk over status og utviklingstrekk på arbeidsmiljøområdet. Faktaboka kommer ut hvert tredje år, og årets utgave er nylig lansert. Faktaboka kan brukes som et oppslagsverk med oppdatert statisitikk, trender og analyser av arbeidsmiljø og helse i Norge, og du kan laste den ned her.

    • Arbeidsmiljøet i Norge og EU - en sammenlikning

      En ny rapport fra STAMI gir en helhetlig beskrivelse av status og trender for hvordan sysselsatte i Norge opplever eget arbeid og arbeidsmiljø sammenliknet med Europa forøvrig. Rapporten ble presentert på et frokostseminar på STAMI 12. oktober. Her kan du se presentasjonen og laste ned rapporten.

    • Ny rapport om arbeidsmiljø i Norge og EU

      Internasjonale sammenlikninger av arbeidsmiljøforhold er viktig for å kartlegge ulikheter, se på hvorfor det er forskjeller mellom land og hva disse forskjellene betyr. En ny rapport som presenteres på frokostseminar på STAMI torsdag 12. oktober gir en helhetlig beskrivelse av status og trender for hvordan sysselsatte i Norge opplever eget arbeid og arbeidsmiljø sammenliknet med Europa forøvrig.

    • Fakta fra STAMI - Konflikter på arbeidsplassen

      Om lag ni prosent av alle yrkesaktive opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med overordnede, mens om lag syv prosent opplever konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Nærmere nitten prosent opplever dette med kunder, klienter, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.