Nyhet

Mobbing, genetikk og smerte

Mobbing er et utbredt problem på norske arbeidsplasser, og kan føre til alvorlige helseproblemer – deriblant smerte. Vi vet fra tidligere studier at både stresstoleranse og smerte påvirkes av genetiske faktorer. I en ny studie fra STAMI ser vi at genetiske forskjeller i serotonin-signalisering kan påvirke sammenhengen mellom mobbing og smerte.

Opptil 15 prosent arbeidstakere opplever å bli mobbet på arbeidsplassen. Mobbing innebærer gjentatt spredning av rykter, utestenging av fellesskapet, fiendtlighet, kritikk, upassende morsomheter og andre typer sosialt stress.

Mobbing og helse

Eksponering for sosialt stress over lenger tid påvirker oss trolig ved å overstimulere hormonelle og nevronale signalveier. Langvarig aktivering av disse systemene kan forstyrre deres finjustering og til og med påvirke immunsystemet. Slike forstyrrelser kan være årsaken til at mobbing er assosiert med mange alvorlige helseproblemer. Selv individer som opplevede seg selv som robuste rapporterte om psykiske plager når de ble utsatt for mobbing. I en nylig publisert studie har vi sett spesifikt på smerte som utfall, siden det er en godt dokumentert assosiasjon mellom mobbing og smerte.

Genetikk

Genetiske forskjeller skiller oss og gjør hver enkelt av oss unik. Noen forskjeller kan ha klare effekter som øyenfarge og høyde, mens andre har mindre åpenbare, men ikke desto mindre omfattende effekter. Og uansett omfang er slike forskjeller grunnet i effekter på et molekylært nivå. Ett molekyl som kan være spesielt relevant for sammenhengen mellom sosialt stress og smerte er Serotonin. Serotonin er nemlig involvert i stress-responsen og i smerte-signalisering, og det finnes godt studerte genetiske forskjeller innenfor serotonin-signalisering.

Noen av disse påvirker uttrykket av en serotonin transportør, og basert på disse forskjellene kan populasjonen deles inn i tre grupper; lavt uttrykk, middels uttrykk og høyt uttrykk av transportøren. I studien undersøkte vi om disse gruppene hadde forskjellig sårbarhet for mobbing på arbeidsplassen.

Mer sårbare enn andre

Studien viser at deltagere med høyt uttrykk av serotonin transportøren var mer følsomme for sosialt stress med smerte som utfall enn deltagere med middels uttrykk. Interessant nok likner deltagere med lavt uttrykk mer på deltagere med høyt uttrykk enn de med middels uttrykk.

Et slikt mønster stemmer overens med tidligere litteratur. Det har blitt vist at individer med lavt uttrykk er mer følsomme for emosjonell smerte, mens individer med høyt uttrykk er mer disponert for sensorisk smerte. Når det da kommer til sammenhengen mellom stress og smerte antyder studien at begge de ekstreme gruppene er mer sårbare enn gruppen med middels uttrykk. Sammenhengen mellom mobbing i arbeidslivet og subjektive helseplager kan derfor være betydelig sterkere enn tidligere antatt.

Om studien

Studien er basert på et tilfeldig utvalg av 987 friske arbeidstagere. Spørreskjemaer ble brukt for å evaluere eksponering til negativ sosial adferd på arbeidsplassen – dvs. grad av mobbing – og smerte. Spyttprøver ble analysert for å fastslå hvilke genetiske varianter de ulike deltagerne hadde.

Originalartikkel

Andre artikler knyttet til Genetiske faktorer

  • Ukjente genvarianter påvirker lungekreft

    Resultater fra en stor multinasjonal studie der STAMI deltok ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics. Biologiske prøver fra Norge ble sammen med tilsvarende prøver fra en rekke land underlagt omfattende genetiske analyser. Det ble identifisert 10 hittil ukjente genvarianter som påvirker risiko for utvikling av lungekreft.

  • Ny doktorgrad: FOXA-gener og lungekreft

    Stipendiat Audun Trygge Haugen Bersaas vil den 2. juni forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo. Hans hovedarbeid er utført ved instituttet.

  • Eksposom og eksposomikk

    For å forstå årsakene til, og forebygge sykdom, er det nødvendig å kartlegge de yrkes- og miljømessige årsakene i vid forstand. Hvorfor utvikler noen mennesker kreft, astma, diabetes, hjerte- og karsykdommer, eller Parkinsons sykdom? Svaret koker ofte ned til samspillet mellom vårt arvestoff DNA, vår livsstil og ulike miljøpåvirkninger vi blir eksponert for.

  • Kreftrisiko: eit samspel mellom arv og miljø

    Ikkje alle som blir eksponerte for kreftframkallande stoff, får kreft. Det kjem an på mellom anna kor lenge og kor mykje arbeidstakaren har vore eksponert, korleis kroppen handsamar dei kreftframkallande stoffa, og korleis dei når fram til celler i kroppen.

  • Klokkegenar kan påverke risikoen for brystkreft hos arbeidstakarar som jobbar natt

    Ny forsking ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at spesifikke variasjonar i klokkegenane kan auke risikoen for brystkreft hos kvinner som jobbar nattskift.