Hjem Nyheter Kvinner og arbeidshelse

Kvinner og arbeidshelse

Sysselsettingen blant kvinner i Norge er høy, og sammenliknet med andre land er forskjellen mellom kvinners og menns yrkesdeltakelse liten. Men når det gjelder oppgitte eksponeringer på arbeidsplassen og arbeidsrelaterte helseplager, er kjønnsforskjeller fortsatt til stede.

Kvinner opplever blant annet i høyere grad å bli utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering på arbeidsplassen, og opplever høye jobbkrav samtidig med lav kontroll over egne arbeidsoppgaver. Dette viser tall fra Faktabok om arbeidsmiljø og helse – status og utviklingstrekk som utgis av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidsmarkedet i Norge

Sysselsettingen blant kvinner ligger på om lag 68 prosent, og selv om det er omtrent like mange menn og kvinner som er i arbeid i Norge i dag, er kjønnsfordelingen ujevn i mer enn halvparten av yrkesgruppene. 48 prosent av kvinnene og og 19 prosent av mennene jobber i dag i en offentlig virksomhet.

– Kjønnsdelingen i arbeidslivet gjør at menn og kvinner ofte må takle ulike arbeidsmiljøutfordringer, avhengig av yrke og hvilke oppgaver de utfører, sier avdelingsdirektør ved NOA, Berit Bakke.

Yrkene som framstår som typiske kvinne- eller mannsyrker har mer enn 80 prosent av det ene kjønnet representert. Omsorgsyrker innenfor helse- og sosialsektoren, renholdere, lærere og enkelte tjenesteytende yrker topper listen over kvinnedominerte yrker. De mer mannsdominerte yrkene finner en innenfor bygg- og anleggsfag, transport, metallarbeid og industri.

Forhold på jobben

Kvinner oppgir i høyere grad at de er mer utsatt enn menn når det gjelder de aller fleste psykososiale forhold, og spesielt for emosjonelle krav, seksuell trakassering, vold og trusler om vold, ubalanse mellom innsats og belønning og høye jobbkrav i kombinasjon med lav selvbestemmelse i jobben (jobbkontroll).

Når det gjelder konflikter, lav lederstøtte, jobbusikkerhet og rollekonflikter er kjønnsforskjellene mindre. Menn oppgir imidlertid høyere grad av lange arbeidsuker, nattarbeid og kontakt utenom arbeidstid enn hva kvinner gjør.

Kvinner opplever i høyere grad enn menn dårlig inneklima, hudkontakt med vann, samt biologisk eksponering, mens menn er mer utsatt for annen kjemisk eksponering slik som blant annet oljer, smøremidler og støv og røyk.

Ved typiske mekaniske eksponeringer er forskjellene mindre, selv om kvinner for eksempel rapporterer en høyere grad av stående arbeid og ubekvemme løft, mens menn har en overhyppighet på tunge løft og tungt fysisk arbeid.

Samtidig er det viktig å påpeke at i flere kvinnedominerte yrkesgrupper er yrkesaktive utsatt for både psykososiale og mekaniske eksponeringer i jobben.

Mer plager og sykefravær blant kvinner

Kvinner har nær dobbelt så mye arbeidsrelatert hodepine som menn, og en halv gang så mye arbeidsrelaterte nakke-/skuldersmerter og mageplager. I tillegg har kvinner både høyere arbeidsrelatert egenmeldt og legemeldt sykefravær, og de oppgir å føle seg mer psykisk og fysisk slitne. Det er imidlertid ingen kjønnsforskjell i motivasjon eller tilfredshet på arbeidsplassen.

I en nylig publisert studie fra STAMI fant man at om lag 30 prosent av den økte risikoen for legemeldt sykefravær blant kvinner sammenliknet med menn, kan forklares av psykososiale forhold på jobben.

Det at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarkedet har vært framsatt som en viktig forklaring på den observerte kjønnsforskjellen i sykefraværet, men fortsatt er det få studier som har sett på arbeidsmiljøets betydning for å forstå disse forskjellene.

– Vi vet fortsatt for lite om årsakene til forskjellene mellom menn og kvinners arbeidshelse og i hvilken grad kjønnsforskjeller i sykdom og sykefravær kan knyttes til ulik arbeidsmiljøeksponering, sier avdelingsdirektør ved NOA, Berit Bakke.

Relevante kilder

STAMI-TV om arbeidsmiljøfakta

Få nyhetsbrev
Lukk