Nyhet

Klar for jobb igjen?

De fleste av oss vender tilbake til hverdagslivet i disse dager. Her er noen gode råd fra STAMIs Stein Knardahl for å innstille seg til jobb og hverdag etter lang ferie.

  • Innstill døgnrytmen til hverdagen igjen. De fleste av oss snur døgnrytmen i lange ferier: man legger seg senere og sover lenger om morgenen. Uten at man snur døgnrytmen tilbake, vil de første dagene på jobb fortone seg som «jet lag» med tretthet og «ute av form». Sørg for å legge deg tidligere og stå opp på samme tid som når du jobber, de siste 2-4 dagene før første arbeidsdag.
  • Kutt ut alkohol de siste 2-3 døgnene før første arbeidsdag. Selv nokså små mengder alkohol forstyrrer søvnen slik at søvnkvaliteten blir dårligere. Man må ha god søvn – både passe søvnlengde og god søvnkvalitet – for å føle seg uthvilt.
  • Styr forventningene! Ikke bruk tid og krefter på å grue deg til å jobbe.
  • Stå på for fullt fra første arbeidsdag, forsøk å komme i gang så raskt som mulig. Det finnes ingen grunner til å starte forsiktig eller jobbe lite første uken. Man blir ikke syk og svakelig av å ha sommerferie og det finnes ikke dramatiske utfordringer i å begynne i den vanlige jobben igjen. Tvert imot: når man er effektiv, opplever man mestring.
  • Mange massemedia som gir råd om ferieslutt, fremstiller det å begynne å arbeide som negativt og nesten farlig. Husk dette er den jobben du gjorde bra før sommerferien! Forventinger om at noe blir negativt er oftest selvoppfyllende!
  • Når du er tilbake på jobb, vær tålmodig med kolleger som forteller om sine kule opplevelser. Forsøk å ikke irritere deg eller være misunnelig – det går bare utover deg selv.

Hør STAMIs Stein Knardahl i Tidenes sommer på P13, der han gir tips om hvordan komme tilbake i arbeidsmodus etter ferien. https://radio.nrk.no/serie/tidenes-sommer/MUHR57002116/01-08-2016#t=58m22s

Andre artikler knyttet til Psykososiale forhold

  • Får vi feedback om arbeidet?

    KRONIKK / Å få tilbakemeldinger om arbeidet man utfører, er sentralt for jobbmotivasjon – og kanskje også for helsen. Helsevesenet, og ledere innen alle sektorer, må spørre seg om ansatte får optimal feedback om jobben sin.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Utmattelse og sykefravær i kunde- og klientorienterte yrker kan forebygges

    Stadig flere arbeidstakere jobber direkte med mennesker. Personlig kontakt med kunder, klienter eller pasienter krever at arbeidstaker må regulere egne følelser og følelsesuttrykk, noe som kan føre til utmattelse og sykefravær. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at arbeidstakere som opplever at arbeidsgiver viser interesse for deres helse og velvære, i mindre grad blir utmattet og sykemeldt som følge av følelsesregulering på jobb.

  • Beskyttende faktorer i arbeidsmiljøet

    Er din arbeidssituasjon kjennetegnet av en kombinasjon av høy kontroll, rettferdig- og bemyndigende ledelse, forutsigbarhet og et godt sosialt klima har du mindre sannsynlighet for å utvikle muskelskjelettplager, viser ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Forskere har studert forskjellige typer psykososiale arbeidssituasjoner for å se på mulige sammenhenger med muskelskjelettplager.

  • Rus, avhengighetsproblematikk og arbeid

    Overdrevet og risikofylt alkoholbruk kan ha skadelige konsekvenser for ansattes helse, tilstedeværelse, jobbutøvelse og sikkerhet. Det er antatt at overdreven alkoholbruk i arbeidsstyrken kan svekke arbeidstakernes helse og produktivitet gjennom dårligere utførelse av arbeidsoppgaver, ulykker og skader, lavere tilstedeværelse på arbeidsplassen og høy turnover.

  • Kan man forsvare seg mot mobbing på arbeidsplassen?

    Tidligere forskning har vist at arbeidstakere som er utsatt for mobbing har økt risiko for en rekke psykiske og somatiske plager, selvmordstanker, symptomer på posttraumatisk stress, sykefravær og uføretrygd. Mobbing rammer imidlertid ikke alle på samme måte og noen arbeidstakere synes å håndtere mobbing bedre enn andre. Det har derfor blitt hevdet at mobbing handler mer om hvordan man «tar det» enn om hvordan man faktisk «har det».