Nyhet

Kjemi på arbeidsplassen

Automatisering og roboter har bidratt til å redusere eksponeringer for skadelige kjemikalier og vil gjøre enda mange flere arbeidsplasser sikrere. Men nye teknologier innebærer også nye kjemikalier som vi ikke kjenner virkninger av, og nye produksjonsformer som kan gi helt uventede eksponeringer. Det er stadig behov for ny kunnskap om kjemiske eksponeringer på arbeidsplassene.

Kronikk av Stein Knardahl, professor dr.med. Avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, tidligere publisert i Dagens Medisin 09/2017

FOR 50 ÅR siden var arbeidsmiljø ensbetydende med støv, giftige kjemikalier og støy. I Norge ble man på 1970-tallet opptatt av muskel- og skjelettlidelser – som den gangen fikk årsaksdiagnosen «belastningslidelser» fordi man gikk ut fra at det var fysiske belastninger som var årsaken. Senere forsto man at psykologiske og sosiale faktorer, som for eksempel jobbkrav, kontroll og mobbing, kunne ha betydning for helse og fravær.

Epidemiologisk og toksikologisk forskning viste etter hvert at mange kjemikalier som anvendes i produksjon og vedlikehold, øker risiko for alvorlige langtidsvirkninger, som kronisk obstruktiv lungesykdom eller forskjellige former for cancer. Denne kunnskapen har fått stor betydning for å verne ansattes helse og funksjonsevne med forskrifter for vern.

ARBEIDSMILJØET. Arbeidstilsynet har satt grenseverdier for eksponering for 650 stoffer (kjemiske forbindelser). Bedre produksjonsprosesser og verneutstyr og god monitorering av ansattes eksponering har redusert risiko for helseproblemer forårsaket av kjemiske stoffer i norske virksomheter.

Man kan nok oppsummere status per 2017 med at virksomhetene, presset og hjulpet av forskere og myndigheter, har gjort en utmerket jobb med å bedre arbeidsmiljøet til norske ansatte. Under europeiske seminarer og strategimøter om fremtidige utfordringer for området arbeid og helse har det blitt nokså uvanlig at man trekker frem kjemiske eksponeringer som viktig satsingsområde. De fleste eksperter på arbeidslivet synes å være mest interessert i å diskutere ny teknologi og IKT-utviklingen.

BESKYTTELSE. Ingen vil vel bestride at utviklingen av sensorteknologi, kunstig «intelligens» og automatisering allerede har hatt banebrytende betydning for mange jobber. Imidlertid er det kanskje en tendens til å glemme at forskning og innovasjon skjer innen kjemi også. Utvikling av nye kjemiske forbindelser med nye egenskaper skjer raskere enn tidligere blant annet på grunn av at informasjonsteknologi gjør det mulig å modellere molekyler og deres egenskaper og bygge store databanker som gir oversikt over egenskapene.

Produktregisteret i Norge inneholder cirka 7500 stoffer som inngår i kjemiske produkter og det tilkommer cirka 300 nye stoffer hvert år. REACH, som er EUs regulering for å forbedre beskyttelse av helse og miljø fra risiko som skyldes kjemikalier, inneholder 48.500 registreringer av 10.500 unike kjemiske stoffer. Det internasjonale Chemical Abstract Service-kjemikalieregisteret (CAS.ORG) inneholder 120 millioner registrerte kjemiske stoffer. Hver år utvikles over tusen nye stoffer.

Det er selvsagt ikke slik at alle disse kjemikaliene er farlige. Poenget er at man ikke kjenner betydningen for helse for svært mange av dem. Og nye stoffer kommer til hele tiden.

UFORBEREDT. Nanoteknologi har blitt mye omtalt i mediene – med tabloide løfter om nesten mirakuløse muligheter. Det er selvsagt et enormt potensial i å bygge molekyler atom-for-atom. Et eksempel på revolusjonerende teknologi er karbon-nanorør som kan benyttes til å lage kompositter med enorm styrke i forhold til vekt. Arbeid med karbon-epoksykompositter inneholder vanligvis mye håndarbeid med kutting og legging av epoksy-preimpregnerte duker. Denne produksjonsmetoden innebærer mulighet for at nanorør virvles opp i luften som de ansatte puster i. Det er meget mulig at nanorør har samme effekt som asbestfibre på lungene: Ny teknologi kan reise «gamle» problemer på arbeidsplasser som er helt uforberedt på å håndtere dem.

Nanopartikler byr også på usikkerhet om fysikalsk-kjemiske egenskaper når de inhaleres, siden mindre partikler har et større overflateareal i forhold til volum en større partikler.

LEGERS KUNNSKAP. Arbeid med kompositter kan også ha andre effekter. Danmark har to store vindkraftverkfabrikker (vindmøllefabrikker) og enkelte av deres ansatte har fått håndeksem grunnet bruk av epoksy-limet i kompositten som brukes i vingene. Nå er riktig nok eksem som forårsakes av epoksy, et velkjent problem – og det synes paradoksalt at de ansatte kan utvikle eksem på slike «hightech-arbeidsplasser».

Automatisering og roboter har bidratt til å redusere eksponeringer for skadelige kjemikalier og vil gjøre enda mange flere arbeidsplasser sikrere. Men nye teknologier innebærer også nye kjemikalier som vi ikke kjenner virkninger av, og nye produksjonsformer som kan gi helt uventede eksponeringer.

Det er stadig behov for ny kunnskap om kjemiske eksponeringer på arbeidsplassene. Leger kan ikke slå seg til ro med at kjemiske arbeidseksponeringer er historie – det vil stadig være behov for å oppdatere kunnskapen om arbeid og helse.

 

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

  • EXPO Online – verksemder sitt arkiv for luftmålingar

    Data viser at 26 prosent av dei yrkesaktive i Noreg oppgir å vere utsett for støv, røyk, gass, damp, eksos eller kjemikaliar i arbeidet sitt. I 2017 vart EXPO Online, eit gratis register der verksemder enkelt og trygt kan lagre sine luftprøveresultat, oppretta. Samstundes får verksemder auka kjennskap til kva dei vert utsett for på jobben. For STAMI og Arbeidsmiljømyndigheitene bidreg registeret til å kunne oppdage nye trendar, som kan vise kor det trengs større forskingsinnsats og førebyggjande arbeid i framtida. Tilveksten av verksemder som tek i bruk systemet er jamt stigande.

  • Ny doktorgrad ved STAMI - Isocyansyre i arbeidsluft

    Isocyanater benyttes industrielt hovedsakelig til produksjon av polyuretaner. Isocyanater kan dannes ved termisk dekomponering av materialer som plast og maling av polyuretan samt gjennom varmt arbeid som sveising, sliping og flammekutting. Termisk dekomponering av polyuretaner kan resultere i dannelse av isocyanater, og operatører som utfører slikt arbeid på materialer belagt med eller inneholdende polyuretaner er utsatt for risiko for en slik eksponering.

  • Kvartseksponering øker risiko for slag

    Ny forskning viser at personer som er utsatt for kvarts i arbeidsmiljøet har økt risiko for slag i tidligere alder enn befolkningen for øvrig. Forskningen viser at det også er en økt dødelighet på grunn av slag etter eksponering for kvarts.

  • STAMI-TV: Rengjøringsmidler i sprayform - utfordring på flaske

    Hva vet vi om eksponering og helseeffekter fra rengjøringsmidlene som renholderne bruker? Hvilke sprayflasker genererer minst spraypartikler som kan inhaleres til lungene? Og hva gjør de som produserer renholdskjemikalier for å redusere renholderes luftbårne eksponering for rengjøringsmidler i sprayform? Se opptak av frokostseminar på STAMI 1. mars.

  • Kartlegging av arbeidsmiljøet til billakkerere

    STAMI har i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund og Fellesforbundet startet en kartlegging med prøvetaking av arbeidsatmosfæren innenfor lakkering i bilbransjen. Kartleggingen vil gi kunnskap om dagens eksponeringsbilde innenfor billakkering og gir den enkelte bedrift bedre oversikt og kunnskap om eget arbeidsmiljø.