Nyhet

Innvandreres arbeidsmiljø og arbeidshelse

Vi har begrenset kunnskap om arbeidsmiljøet blant ulike innvandrergrupper i Norge. Mange av de største innvandrergruppene har relativt kort botid og en del av arbeidsinnvandringen er knyttet til kortvarige arbeidsopphold. De utgjør dermed en gruppe av sysselsatte som i liten grad er fanget opp av eksisterende arbeidsmiljøundersøkelser og nasjonale registre.

Økende arbeids­- og tjenestemobilitet over landegrensene og utvidelsen av EØS har satt søkelyset på arbeidsvilkårene for utenlandske arbeidstakere i Norge.

I perioden 2004­-2015 utgjorde nettoinnvandringen til Norge 380 000 personer. Arbeid har vært den viktigste innvandringsårsaken, og befolkningsveksten har derfor særlig funnet sted i de mest yrkesaktive aldersgruppene. Det er omlag 700 000 innvandrere bosatt i Norge, tilsvarende 13 prosent av befolkningen. Innvandrere utgjøre en heterogen gruppe med bakgrunn fra 223 forskjellige land, med ulik botid og med ulik grad av tilknytning i det norske arbeidsmarkedet.

I samme periode har også antallet arbeidsinnvandrere på korttidsopphold økt. I siste kvartal 2015 var antallet ikke registrerte bosatte lønnstakere 77 400. Innvandrere fra Øst­europeiske land utgjorde 40 prosent.

Bidrar med viktig kompetanse og arbeidskraft

Innvandring tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og arbeidskraft og har bidratt til å dempe presset i det norske arbeidsmarkedet, spesielt i konjunkturutsatte næringer som bygg og anlegg og i deler av industrien, men også i deler av de tjenesteytende næringene. Samtidig bidrar tilstrømmingen av flyktninger og arbeidsinnvandrere til nye utfordringer knyttet til det å sikre deltakelse i arbeidslivet for nye grupper, samt å sikre at man opprettholder de samme strenge kravene til et godt og trygt arbeidsmiljø for alle.

Mange arbeidsinnvandrere er ansatt som ufaglærte arbeidstakere, og på grunn av deres utsatte posisjoner antas det ofte at de er mer villige til å arbeide lengre arbeidsdager og uker og at de utfører jobbene som er mest utsatt.

Vi har begrenset kunnskap om arbeidsmiljøet blant ulike innvandrergrupper i Norge. Mange av de største innvandrergruppene har relativt kort botid og en del av arbeidsinnvandringen er knyttet til kortvarige arbeidsopphold. De utgjør dermed en gruppe av sysselsatte som i liten grad er fanget opp av eksisterende arbeidsmiljøundersøkelser og nasjonale registre. I løpet av 2016 har Statistisk Sentralbyrå gjennomført en levekårsundersøkelse blant innvandrere der også bosatte innvandrere fra Polen er inkludert for første gang. STAMI har i planleggingen av undersøkelsen bidratt med kvalitetssikring av spørsmålene som blir stilt om arbeidsmiljø. Dette er den største og sannsynligvis den beste datakilden vi har på denne tematikken i Norge.

Nytt samarbeidsprosjekt om innvandreres arbeidsmiljø

STAMI har tatt initiativ til og etablert et nordisk samarbeidsprosjekt som skal gi oss økt kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse blant ulike innvandrerpopulasjoner. Prosjektet vil være basert på en systematisk kunnskapsoppsummering av foreliggende forskning. De nordiske landene er i forskningsfronten på arbeidsmiljøfeltet, og prosjektet vil bidra til å sammenlikne og identifisere felles nordiske erfaringer og utfordringer knyttet til forskningsbasert kunnskapsutvikling på dette stadig viktigere temaområdet.

Kunnskapsoppsummeringen vil kunne bidra til å underbygge hvilke arbeidsmiljøutfordringer det er særlig viktig å ha oppmerksomhet omkring i det forebyggende arbeidet; på virksomhets­, tilsyns­ og myndighetsnivå. Samtidig vil et slikt prosjekt bidra til å identifisere kunnskapshull og identifisere områder hvor man trenger mer forskningsaktivitet og bedre datagrunnlag, særlig med hensyn til å få mer pålitelig faktainformasjon som skal danne grunnlaget for effektiv forebygging både nasjonalt og lokalt på den enkelte arbeidsplass.

Andre artikler knyttet til Arbeidsmiljøfakta

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Du kan bli sjuk av å jobbe, men du kan også bli frisk

    Arbeidsmiljø og arbeidshelse er ikkje noko nytt forskingsfelt. Vi har lenge visst mykje om kva i arbeidsmiljøet vi blir sjuke av – og kva som kan vere med på å halde og faktisk gjere oss friske – men det er ikkje alltid vi brukar denne kunnskapen.

  • Fakta fra STAMI - Arbeidsmiljø og psykiske plager

    Nasjonale tall viser at om lag 15 prosent av alle yrkesaktive oppgir psykiske plager i løpet av siste måned, noe som tilsvarer i overkant av 380 000 personer. Forekomsten av psykiske plager blant yrkesaktive har vært stabil de to siste tiårene. Psykiske plager oppgis å være mest utbredt blant yrkesaktive med lav utdanning og er mer utbredt blant kvinner enn menn.

  • Førebygging gir gevinstar både for verksemdene og samfunnet

    Dei største helseutfordringane i Noreg både når det gjeld omfang og kostnader i form av redusert helse og produksjonstap er knytt til muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar. Kostnader til uføretrygd og sjukefråvær relatert til desse diagnosegruppene er estimert til nærare 88,6 mrd. kroner per år, eller oppimot 60 prosent av produksjonstapet.

  • - Myte at det er lave jobbkrav i Norge

    Et godt arbeidsmiljø er mye mer enn kos og kake på fredager. Arbeidsmiljø handler først og fremst om selve arbeidet som utføres. God arbeidsflyt og riktige rutiner veier tyngst – også på bunnlinja. Det må til når hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og det i flere land nå snakkes om en ny industriell revolusjon, sier STAMIs direktør Pål Molander.

  • Fakta fra STAMI: Hvem er de yrkesaktive i Norge?

    Kjønns-, alders- og utdanningssammensetningen i ulike yrkesgrupper har betydning for hvilke arbeidshelseutfordringer man står overfor. Også størrelsen på virksomheten man jobber i, og hvor mange som jobber der, kan ha innvirkning på arbeidsforholdene.