Hjem Nyheter Innaskjærs yrkesdykking under kontrollert[..]

Innaskjærs yrkesdykking under kontrollerte forhold, påvirker ikke hjernens funksjoner

I en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har yrkesdykkere som dykket til grunne dyp, blitt fulgt over en periode på 12 år. De ble undersøkt med tester som måler hjernens funksjoner i form av blant annet hukommelse, oppmerksomhet og reaksjonsevne.

Man fant ingen effekt på hjernens funksjoner hos dykkere som ikke hadde hatt trykkfallsyke. Men de som hadde hatt trykkfallsyke, gjorde det dårligere på en test for hukommelse, og de hadde også noen flere symptomer relatert til nervesystemet.

Dykking og skader på nervesystemet
De fleste dykkerne hadde gode resultater uten tegn til skade på nervesystemet som kunne påvises med nevropsykologiske tester mens de fremdeles var relativt unge. Men dykkere som hadde hatt trykkfallsyke, presterte noe svakere på en hukommelsestest og de hadde noen flere symptomer relatert til nervesystemet.

Man fant også at dersom man i starten av dykkerkarrieren gjorde det bra på en test som måtte løses uten hjelp av synet, var det større sannsynlighet for at man arbeidet som profesjonell dykker tolv år senere.

Dykking medfører en økt risiko for skader, hvorav trykkfallsyke, også kalt dykkersyke, (Decompression Illness; DCI), er den vanligste tilstanden. Dykkeren kan få trykkfallsyke hvis han eller hun stiger for fort opp etter et dypt eller langvarig dykk. Det kan da dannes gassbobler i blodet og i vevsvæskene under oppstigning.

Om studien

Studien hadde et longitudinelt (langsiktig) design. Mannlige elever ved en yrkesdykkerskole ble testet med et omfattende nevropsykologisk testbatteri som målte oppmerksomhet og hukommelse, evne til problemløsning, kognitivt og motorisk tempo og reaksjonsevne. De ble også intervjuet om dykkeraktivitet, helsetilstand og arbeidsforhold. Første undersøkelse ble gjort før de startet sin karriere som dykker. Deretter ble de testet etter seks og tolv år.

Femti dykkerelever med en gjennomsnittsalder på 25 år var med i den første studien (base-line). Etter seks år deltok 43 dykkere, mens 37 ble testet siste gang, 12 år etter første undersøkelse.
Etter tolv år hadde dykkerne i snitt gjennomført 455 dykk, med en spredning fra 40 til 5600 dykk. Man fant ingen effekter på hjernens funksjoner assosiert med antall utførte dykk.
Men dykkere som hadde hatt trykkfallsyke, hadde noe svakere resultater på en hukommelsestest, forenklet sagt presterte 30-åringer som 50-åringer. I tillegg hadde de noen flere symptomer relatert til nervesystemet.

Tidligere studier
Det har vært foretatt mange studier av metningsdykkere. Dette er dykkere som er under trykk så lenge at det oppstår en likevekt mellom omgivelsestrykket og trykket i kroppen, slik som blant Nordsjø-dykkerne. Flere studier har funnet effekter på nervesystemet relatert til metningsdykking. Det har derimot vært mindre oppmerksomhet og mindre forskning på yrkesdykkere som arbeider på grunne dyp. Uavklarte spørsmål omkring denne formen for dykking, har vært om dykking til grunne dyp, uten metning kan være skadelig for nervesystemet. Et annet uavklart spørsmål er om det å arbeide under trykk, altså dykking i seg selv, uansett kan påvirke nervesystemet.

Her kommer det en vitenskapelig studie på dette feltet, og i denne studien finner vi ikke effekt av dykking hos de som ikke har hatt trykkfallsyke. Men vi finner altså effekter hos de som har hatt trykkfallsyke.

Originalartikkel

Få nyhetsbrev
Lukk