Nyhet

Hvorfor er tungt arbeid skadelig hvis trening er sunt?

Paradokset mellom fysisk aktivitet på jobb versus fysisk aktivitet definert som trening, peker på at psykologiske mekanismer bidrar til å forsterke de henholdsvis negative og positive virkningene av fysisk aktivitet.

Kronikk av Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Tidligere publisert i Dagens Medisin 21/2015

Trening er populært. Mediene er fulle av treningstips og motstridende råd om hvordan man skal trene for å vinne konkurranser eller nå mål om skjønnhet og langt liv. Alle som tjener penger på trening, presenteres som «eksperter».

Mange råd om helse og sykefravær handler slett ikke om arbeidsinnhold eller arbeidsmiljø, men om trening i arbeidstiden.

Trening eller ikke?
Hvis trening forebygger både psykiske problemer, muskelskjelettlidelser og smertetilstander, burde ikke alle pålegges å trene?

Men hvis trening er så bra for helseplager: Hvorfor er både helsepersonell og lekfolk så sikre på at fysisk tungt arbeid er helseskadelig og fører til «utslitthet» og nedsatt arbeidsevne? Det er publisert tonnevis av forskning som har vist at fysisk tungt arbeid kan øke risiko for ryggsmerter, nakke-, skulder- og armproblemer, og smertetilstander fra underekstremitetene. Burde man ikke rett og slett fraråde styrketrening og hard fysisk trening?

Hvorfor?
Styrketrening fører vanligvis til økt styrke og kondisjonstrening fører til bedre kondisjon. Man oppnår altså bedre kapasitet, bedre funksjonsevne. Intens fysisk aktivitet ledsages av smertehemning som kan vedvare flere timer etterpå.

Hvorfor gjelder ikke dette også når omtrent de samme øvelsene gjøres på jobben i arbeidstiden? Er det noe med tidspunkt på døgnet? At trening bare virker positivt tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen? Eller er det slik at fysisk trening virker positivt på helsen hvis man har betalt dyrt for den, men virker negativt hvis man får betalt for å utføre den?

Positive vondter
Intens fysisk aktivitet, trening, gir jo også ubehag mens man holder på: Ved utmattelse kjenner man smerter fra muskler og ligamenter ved både statisk og dynamisk arbeid. Når dette skjer i et treningsstudio, er det forventet og tegn på at man har tatt i tilstrekkelig til å få treningseffekt. Det er tegn på at treningen er vellykket. Stølheten et par dager etterpå er også tegn på at treningen virker. Dessuten vet vi med stor sikkerhet at disse plagene forsvinner av seg selv.

Når vi definerer aktiviteten som trening – når vårt kognitive skjema er «trening» og ikke «belastning» – opplever vi faktisk vondtene som positive, i hvert fall uproblematiske.

Under trening erfarer vi også at vi klarer mer, at vi orker mer. Med trening endres våre antakelser om aktivitet og hva vi kan klare – vi opplever å mestre («self efficacy»). Trening og fysisk aktivitet kan overbevise pasienter med smerter og andre plager om at aktivitet er mulig for dem. Videre kan kroppsoppfatningen og selvbildet bedres når man erfarer å kunne klare mer. Fysisk aktivitet benyttes derfor i behandling av depresjon antakelig med stort sett gode resultater.

Placebo-effekter
Alle vet at trening er bra for helsen. Forventninger om positive virkninger er en av mekanismene bak placebo-effekter. Smertelindring under aktivitet kan forsterkes med klassisk betinging. Man må derfor regne med særdeles sterke placeboeffekter av trening.

Forskning om virkninger av trening drives stort sett av forskere som selv er overbevist om at trening er fantastisk bra. Det er umulig å gjennomføre dobbeltblindede studier av treningstiltak, så det finnes ikke forskning om treningseffekter på muskelskjelettsmerter av høy vitenskapelig kvalitet. Dyr placebomedisin virker bedre enn billig placebomedisin, og det er vel tenkelig at dyre treningsformer virker ekstra godt.

«Belastning»
For fysisk tungt arbeid er situasjonen den motsatte: Konvensjonell visdom er at fysisk tungt arbeid gir en rekke helseskader. I dette området brukes begrepet «belastning» og ikke trening. Det meste av forskningsbasert kunnskap innen dette området er basert på subjektiv rapportering av fysiske eksponeringer. Siden mange ansatte går ut fra at fysisk tungt arbeid forårsaker helseskader, det vil si at de har attribusjoner om helseeffekter av fysisk tungt arbeid, er det de siste årene reist tvil om hvorvidt slike subjektive rapporter gir et korrekt bilde av eksponeringene – om de er valide?

Mens mange tar det for gitt at tunge løft på jobben skader ryggen, viser nyere forskning at tunge løft i seg selv har liten betydning for ryggsmerter. Den konvensjonelle visdom som store deler av helsevesenet kommuniserer til pasientene, har kanskje en sterk nocebo-komponent.

Utfordringen
Vi vet jo at fysisk trening kan være god forebygging og behandling av diabetes og hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet utgjør en viktig del av behandlingen av en rekke reumatiske sykdommer, og vi må nok holde fast ved den generelle konklusjonen at trening er bra for dagligdagse muskelskjelettlidelser selv om mange av effektene er placebo. Dessuten må vi fremdeles gå ut fra at visse typer mekaniske eksponeringer på jobben kan øke risiko for muskelskjelettlidelser og kroniske smerter. Men paradokset mellom fysisk aktivitet på jobb versus fysisk aktivitet definert som trening, peker på at psykologiske mekanismer bidrar til å forsterke de henholdsvis negative og positive virkningene av fysisk aktivitet.

Helsevesenet og særlig primærhelsetjenestene og bedriftshelsetjenestene, har en stor oppgave i å informere arbeidsplasser og pasienter på en slik måte at nocebo-effekter forebygges.

    Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

    • Ny STAMI-rapport om skulderbelastning hos frisører ved bruk av hårføner

      Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i sitt yrke, og tiltak som kan redusere ensidig arbeid er kjærkomment. Føning av kundens hår er en arbeidsoppgave som mange frisører opplever som belastende. I 2016 ble det lansert en ny type hårføner som skulle bidra til at frisøren kunne holde armen mer avslappet. I et prosjekt ved STAMI er denne nye føneren sammenliknet med tradisjonelle hårfønere.

    • Ny rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager

      Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

    • Ryggsmerter og genetiske faktorer

      Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forskes det på en rekke faktorer som påvirker arbeidsrelaterte helseplager, og blant annet har man over lengre tid arbeidet med genetiske faktorer knyttet til smerte.

    • Doktorgrad ved STAMI: Fysiske krav i arbeidet og muskelskjelettplager

      Muskelskjelettplager er et globalt utbredt problem som resulterer i store samfunnskostnader. Høye fysiske krav i arbeidet er antatt å være en viktig faktor i utvikling av slike plager. Lars-Kristian Lunde og medarbeidere har studert arbeidere innenfor bygg og anlegg og helse- og omsorgssektorene på bakgrunn av at de har høy forekomst av muskelskjelettplager og selv rapporterer høye fysiske arbeidskrav.

    • Sittende og stående arbeid – sammenheng med korsryggsmerter

      Korsryggsmerter er et utbredt problem i befolkningen, og i antatt tunge fysiske yrker som bygg- og anlegg og helse- og omsorg rapporteres det i enda større grad muskel- og skjelettlidelser enn ellers. En ny studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett nærmere på sittende og stående arbeid i disse yrkesgruppene.

    • Arbeidstakere som er mindre tilfredse på jobb, har oftere flere smerteplager

      Muskelskjelettsmerter er blant de viktigste årsakene til sykefravær, nedsatt produktivitet og redusert livskvalitet. Men slike plager opptrer sjelden alene - det er faktisk vanligere å ha smerter i to eller flere kroppsområder. En ny studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett på arbeidstakere som rapporterer om smerteplager, og hvilken sammenheng dette har med psykologiske faktorer, søvnvansker og jobbtilfredshet.