Nyhet

Hormonforstyrrende stoffer og grenseverdier for eksponering - hva gjør man når kunnskapsgrunnlaget er dårlig?

Det er i dag kjent at enkelte kjemiske stoffer kan påvirke hormonsystemene i kroppen og hvordan de fungerer. I dag er over 1000 stoffer mistenkt å ha slike egenskaper. De som bruker eller er i kontakt med slike stoffer i yrkessammenheng er ofte de med høyest eksponering.

Påvirkningen på hormonsystemene kan skje i de kjertler der hormoner blir dannet og skilt ut, på transportsystemet i blodet, eller i celler og vev der hormonene binder seg og styrer prosesser. De kalles derfor for hormonforstyrrende stoffer.

Dette er trolig den stoffgruppen som har fått størst oppmerksomhet i toksikologiske forskningsmiljøer de siste årene. Hvor mange stoffer dette gjelder er ennå usikkert, men over 1000 stoffer er mistenkt å ha slike egenskaper. De finnes i mange vanlige produkter som plastikk, husholdningsprodukter og kosmetikk, og vi kan alle være eksponert for mange av dem samtidig. Samtidig er de som bruker, eller er i kontakt med, slike stoffer i jobben ofte de med høyest eksponering. Myndigheter både nasjonalt og innenfor EU-systemet er derfor under press for å iverksette tiltak som kan beskytte befolkningen mot mulige skadelige helseeffekter.

Skadelige virkninger også ved lav eksponering

Hormoner er involvert i regulering av en rekke fysiologiske funksjoner av vital betydning for god helse. Nesten alle celler og organer i kroppen er styrt av ett eller flere hormoner. Denne reguleringen skjer på svært lave konsentrasjonsnivåer av hormoner, og hvor det normale funksjonsområde også er lite.

Man har derfor mistanke om at noen hormonforstyrrende stoffer kan være så potente at de har skadelige virkninger på betydelig lavere doser enn det som har vært vanlig å bruke i toksisitetstester. Det meste av kunnskapene man har om slike virkninger har man fra dyreforsøk og undersøkelser på ville dyr/organismer.
Det er også mistanke om at slike stoffer kan være involvert i en rekke helseproblemer hos mennesker, som infertilitet, spontanaborter, fedme, diabetes, hormonrelaterte kreftsykdommer (f.eks. bryst- og prostatakreft) og forstyrrelser i utvikling av hjernen.

Det er mistanke om at fostre og barn som ennå ikke er ferdig utviklet utgjør en særlig sårbar gruppe hvor de skadelige effektene kan opptre mange år etter eksponeringen.
Det at noen hormonforstyrrende stoffer kan ha flere og komplekse effekter, at man kan være eksponert for mange stoffer samtidig, at kjønnsspesifikke reaksjonsmønstre kan forekomme og at det kan finnes særlige sårbare livsfaser, gjør at det kan være vanskelig å identifisere og dokumentere risiko.

Mangelfulle kunnskaper for regulering av eksponering

Ved STAMI har vi en egen ekspertgruppe av toksikologer og medisinere (TEAN) som sammenfatter kunnskapsgrunnlaget for de stoffene hvor Arbeidstilsynet ønsker å regulere eksponeringen gjennom lovbestemte grenseverdier. I den siste tiden har TEAN jobbet med flere stoffer hvor det er stekt mistanke om at de kan virke hormonforstyrrende.
Helseskader knyttet til hormonforstyrrende stoffer er ikke noe man tidligere systematisk har lett etter i etablerte testsystemer. Det henger blant annet sammen med at det har vært stor uenighet i fagmiljøer om hvordan slike stoffer skal defineres og testes. Manglende kunnskaper om sammenhengen mellom eksponeringsnivå og helseeffekter er noe TEAN og regulatoriske myndigheter derfor møter, og er særlig en utfordring innen denne stoffgruppen nettopp fordi noen av dem kan være svært potente.

I regulatorisk toksikologi er det vanlig å legge størst vekt på de best dokumenterte sammenhengene mellom eksponering og effekter for ett stoff. Dette er gjerne data fra litt eldre studier hvor stoffet typisk er testet på relativt høye doser i dyreforsøk. Ulempen er at slike tester gir lite eller ingen kunnskaper om de toksiske mekanismene. Skadelige effekter som skyldes hormonforstyrrende mekanismer kan bli oversett og dose-effekt relasjoner feilvurdert. Dette problemet er TEAN svært bevisst på.

I praksis betyr det at risikovurdering av enkelte stoffer må oppdateres hyppig og de nyeste data og metodene inkluderes. Dette kan også innebære større vektlegging på usikkerhetsanalyser i risikovurderinger. (Usikkerhetsvurdering er i dag blitt et viktig punkt i malen for risikovurdering av kjemikalier.)

Fastsetting av lovbestemte grenseverdier for eksponering er en del av regelverket for Arbeidshelse og Sikkerhet. Innenfor Europa finnes også et annet kjemikalieregelverk (REACH) som muliggjør regulering av eksponering gjennom forbud mot omsetting eller restriksjoner på bruk. Slike restriksjoner kan iverksettes for kjemikalier innen visse bruksområder basert på stoffets iboende egenskaper og hvor kravet til risikovurdering er mindre.

Kunnskap om toksiske mekanismer viktig for grenseverdisetting

Eksperimentelle og epidemiologiske studier de siste årene har gitt en del kunnskaper om enkelte hormonforstyrrende stoffer, men er gjerne mangelfull for bruk i regulatorisk toksikologi. Det er en utbredt oppfatning i fagmiljøer at for at et stoff skal kunne klassifiseres som hormonforstyrrende for mennesker, må man vite at slike mekanismer er involvert i utvikling av definerte helseeffekter. Hormonforstyrrende stoffer er altså et godt eksempel på at kunnskaper om toksiske mekanismer kan være avgjørende for å kunne gjennomføre effektive forebyggende tiltak.

Også toksikologiske forskningsmiljøer internasjonalt har hatt dette som et prioritert område i lengre tid, og aktivitetene er intensivert betydelig det siste året. Dette kommer til uttrykk bl.a. gjennom en strategiplan for evaluering av lavdose effekter av hormonforstyrrende stoffer nylig utarbeidet av «National Academy of Sciences» i USA. Her er det et hovedfokus på regulatorisk bruk av data. Også EUs forskningsprogram Horizon 2020 har nylig bevilget store beløp (> 100 millioner Euro) for å kunne gjøre pålitelige risikovurderinger av hormonforstyrrende stoffer i regulatorisk toksikologi. Sentralt står utvikling av validerte og raske testmetoder for å identifisere slike stoffer samt økte kunnskaper om hvordan virkninger av hormonforstyrrende stoffer på cellenivå henger sammen med skadelige effekter på individnivå.

Nyttige lenker

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

  • EXPO Online – verksemder sitt arkiv for luftmålingar

    Data viser at 26 prosent av dei yrkesaktive i Noreg oppgir å vere utsett for støv, røyk, gass, damp, eksos eller kjemikaliar i arbeidet sitt. I 2017 vart EXPO Online, eit gratis register der verksemder enkelt og trygt kan lagre sine luftprøveresultat, oppretta. Samstundes får verksemder auka kjennskap til kva dei vert utsett for på jobben. For STAMI og Arbeidsmiljømyndigheitene bidreg registeret til å kunne oppdage nye trendar, som kan vise kor det trengs større forskingsinnsats og førebyggjande arbeid i framtida. Tilveksten av verksemder som tek i bruk systemet er jamt stigande.

  • Ny doktorgrad ved STAMI - Isocyansyre i arbeidsluft

    Isocyanater benyttes industrielt hovedsakelig til produksjon av polyuretaner. Isocyanater kan dannes ved termisk dekomponering av materialer som plast og maling av polyuretan samt gjennom varmt arbeid som sveising, sliping og flammekutting. Termisk dekomponering av polyuretaner kan resultere i dannelse av isocyanater, og operatører som utfører slikt arbeid på materialer belagt med eller inneholdende polyuretaner er utsatt for risiko for en slik eksponering.

  • Kvartseksponering øker risiko for slag

    Ny forskning viser at personer som er utsatt for kvarts i arbeidsmiljøet har økt risiko for slag i tidligere alder enn befolkningen for øvrig. Forskningen viser at det også er en økt dødelighet på grunn av slag etter eksponering for kvarts.

  • STAMI-TV: Rengjøringsmidler i sprayform - utfordring på flaske

    Hva vet vi om eksponering og helseeffekter fra rengjøringsmidlene som renholderne bruker? Hvilke sprayflasker genererer minst spraypartikler som kan inhaleres til lungene? Og hva gjør de som produserer renholdskjemikalier for å redusere renholderes luftbårne eksponering for rengjøringsmidler i sprayform? Se opptak av frokostseminar på STAMI 1. mars.

  • Kartlegging av arbeidsmiljøet til billakkerere

    STAMI har i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund og Fellesforbundet startet en kartlegging med prøvetaking av arbeidsatmosfæren innenfor lakkering i bilbransjen. Kartleggingen vil gi kunnskap om dagens eksponeringsbilde innenfor billakkering og gir den enkelte bedrift bedre oversikt og kunnskap om eget arbeidsmiljø.