Nyhet

Forekomst av risikofylt alkoholbruk blant norske arbeidstakere

Overdrevet og risikofylt alkoholbruk kan ha skadelige konsekvenser for ansattes helse, tilstedeværelse, jobbutøvelse og sikkerhet. I en ny studie ser man at norske arbeidstakere i gjennomsnitt drikker noe over 4 enheter alkohol i løpet av en vanlig arbeidsuke, menn noe mer enn kvinner. I underkant av 3 prosent av mennene og ca 2 prosent av kvinnene har et risikofylt forbruk.

Studien er utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), og forskere har kartlagt forekomst av risikofylt alkoholbruk blant norske arbeidstakere, samt undersøkt hvilke jobbrelaterte eksponeringer som er forbundet mer risikofylt alkoholbruk.

Resultatene fra undersøkelsen viste at norske arbeidstakere i gjennomsnitt drikker 4,28 enheter mer alkohol i løpet av en vanlig arbeidsuke. Menn rapporterte høyere forbruk enn kvinner.

Risikofylt alkoholforbruk

Med utgangspunkt i Verdens Helseorganisasjons kriterier for risikofylt alkoholbruk (forbruk på mer enn 14 enheter for kvinner og mer enn 21 enheter for menn i uken) rapporterte 2,6 prosent av mannlige arbeidstakere og 2 prosent av kvinnelige arbeidstakere et risikofylt alkoholbruk.

Kun 0,1 prosent av deltakerne i studien rapporterte episoder hvor de hadde drukket alkohol før arbeidsdagen startet og 0,4 prosent rapporterte episoder hvor de hadde drukket alkohol i løpet av arbeidsdagen. Alkoholforbruk økte med alder, men var ikke forbundet med sivil status, utdanningsnivå, arbeidstidsordning eller lederansvar.

Økt risiko ved eksponering for mobbing og høye jobbkrav

Personer som opplevde høye jobbkrav og eksponering for mobbing hadde høyere sannsynlighet for et risikofylt drikkemønster.

Utover at jobbkrav og mobbing er forbundet med risikofylt alkoholbruk, synes det ikke som om det er særlige sammenhenger mellom eksponeringer i jobben og alkoholinntak blant norske arbeidstakere.

Undersøkelsen ble gjennomført i et tilfeldig utvalg av 1608 norske arbeidstakere i 2015, og alkoholbruk ble undersøkt med en selvrapporteringsmetode hvilket innebærer at deltakerne selv oppga omtrentlig alkoholinntak i løpet av en vanlig arbeidsuke, inkludert fritid.

Lavt alkoholforbruk blant norske arbeidstakere

Forutsatt at selvrapportert alkoholforbruk gir et riktig bilde av drikkemønster viser studien at norske arbeidstakere har et lavt alkoholforbruk og at det relativt er få som har et problematisk drikkemønster,

Funnene er ikke overraskende, men likevel gledelige da de viser liten sammenheng mellom arbeid og alkoholforbruk. Samtidig skal vi ta signalet om økt risiko knyttet til jobbkrav, og spesielt mobbing på alvor, sier Morten Birkeland Nielsen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, som har vært med på å utarbeide studien.

Se originalartikkelen her (abstract)

Alcohol Use and Psychosocial Stressors in the Norwegian Workforce

 

Andre artikler knyttet til Psykososiale forhold

  • STAMI-TV: Hvordan kan teknologi påvirke emosjonelle belastninger i helsesektoren?

    Teknologi er på full fart inn i helse-, sosial- og omsorgssektoren. Hva betyr innføringen av teknologiske hjelpemidler for arbeidsmiljø og emosjonelle belastninger for helseansatte? Se opptak av Arbeidstilsynets frokostseminar på STAMI tidligere denne uka.

  • Søvnproblemer blant yrkesaktive i Norge

    I Norge oppgir om lag 30 prosent av alle yrkesaktive søvnvansker i løpet av siste måned. 38 prosent av disse rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Dette utgjør 280 000 yrkesaktive. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at positive endringer i det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til å redusere nivået av søvnproblemer.

  • Doktorgrad ved STAMI

    Palestinske sykepleiere har en krevende arbeidssituasjon. I sin avhandling «Workplace stress among nurses» har Yousef Mohammad Mustafa Jaradat kartlagt en rekke arbeidsrelaterte faktorer som kan påvirke sykepleiernes trivsel og derved også omsorgen for pasientene. Han forsvarer sin avhandling torsdag 1. juni.

  • Arbeidstakere som er mindre tilfredse på jobb, har oftere flere smerteplager

    Muskelskjelettsmerter er blant de viktigste årsakene til sykefravær, nedsatt produktivitet og redusert livskvalitet. Men slike plager opptrer sjelden alene - det er faktisk vanligere å ha smerter i to eller flere kroppsområder. En ny studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett på arbeidstakere som rapporterer om smerteplager, og hvilken sammenheng dette har med psykologiske faktorer, søvnvansker og jobbtilfredshet.

  • Ansattes opplevelse av ledelse etter en alvorlig hendelse

    Høye nivåer av posttraumatisk stress blant ansatte etter traumatiske hendelser kan føre til at de ansatte oppfatter ledere og ledelse som mindre støttende. Samtidig er dette mulig å forebygge gjennom å sikre at de ansatte har positive opplevelser av ledere og ledelse før kritiske hendelser oppstår.

  • STAMI-TV: Hvilke psykososiale arbeidsfaktorer kan ha effekt på arbeidstakers psykiske helse?

    Psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen etter muskelskjelettlidelser når det gjelder langtidssykemeldinger i Norge, og psykososiale arbeidsfaktorer kan påvirke psykisk helse - både positivt og negativt. Se opptak fra frokostseminar 16. mars.