Nyhet

Førebygging gir gevinstar både for verksemdene og samfunnet

Dei største helseutfordringane i Noreg både når det gjeld omfang og kostnader i form av redusert helse og produksjonstap er knytt til muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar. Kostnader til uføretrygd og sjukefråvær relatert til desse diagnosegruppene er estimert til nærare 88,6 mrd. kroner per år, eller oppimot 60 prosent av produksjonstapet.

Muskel- og skjelettplager og psykiske plager er utbreidde i yrkesfolkesetnaden. Nesten halvparten av alle som rapporterer om slike plager, oppgir at plagene heilt eller delvis skuldast jobben. Internasjonale og nyare norske studiar viser at både psykososiale og mekaniske faktorar i arbeidsmiljøet speler ei vesentleg rolle.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har i fleire vitskaplege publikasjonar rekna på kor stor del av helseplagene, sjukdomane og skadane i yrkespopulasjonen som kan tilskrivast ugunstige faktorar i arbeidsmiljøet. Sjølv om det alltid vil vere knytt usikkerheit til slike utrekningar, utgjer dei eit viktig grunnlag for å prioritere kva arbeidsfaktorar dei praktiske førebyggande tiltaka bør rettast mot.

Rolla som arbeidsplassen speler

Kartlegging av helseplager, sjukdom og skadar i yrkespopulasjonen som har dokumentert samanheng med ugunstige faktorar i arbeidsmiljøet, er eit helt sentralt tema i arbeidsmiljøovervakinga til Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) ved STAMI.

For å belyse dette spørsmålet har instituttet i fleire vitskaplege publikasjonar – basert på eit stort og representativt utval av alle sysselsette i Noreg – undersøkt kva arbeidsmiljøfaktorar som ser ut til å auke risikoen for å utvikle fysiske og psykiske helseplager over tid. Vi har også rekna ut det som med vitskaplege omgrep vert definert som tilskrivbar risiko i folkesetnaden. Med visse atterhald gir den tilskrivbare risikoen ein indikasjon på kor stor reduksjon i helseplager ein kan oppnå ved å fjerne éin eller fleire av desse arbeidsmiljøfaktorane heilt eller delvis.

Psykiske lidingar og muskel- og skjelettplager

Psykiske lidingar står for om lag tjue prosent av alle sjukefråværsdagane i løpet av eit år. Nasjonale tal viser at oppimot 15 prosent av alle sysselsette (i overkant av 380 000 personar) rapporterer å ha vore plaga av symptom på angst og/eller depresjon i løpet av ein månad. Arbeidsmiljøfaktorane vi ser medfører auka risiko for å utvikle slike symptom, er opplevd rollekonflikt, høge emosjonelle krav, liten innverknad på arbeidssituasjonen, mobbing/trakassering, og fare for å miste jobben. I om lag ¼ av tilfella kan plagene tilskrivast desse arbeidsmiljøfaktorane.

Omfang av psykososiale og organisatoriske eksponeringar i norsk arbeidsliv (NOA, SSB LKU 2013)

Korsrygg- og nakkesmerter bidrar til det største helsetapet i den norske folkesetnaden, og utgjer nesten 40 prosent av alle sjukefråværsdagane i løpet av eit år. Nasjonale tal viser at 55 prosent av alle sysselsette (om lag 1,4 millionar personar) rapporterer å ha vore plaga med smerter i nakke/skulder og/eller rygg i løpet av ein månad. I studiane våre anslår vi at oppimot 35 prosent og 23 prosent av tilfella med høvesvis korsrygg- og nakkesmerter kan tilskrivast summen av psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorar som til dømes høge jobbkrav, lite sjølvråderett, lite støtte frå leiing, arbeid med bøygd nakke, løft i vonde stillingar, arbeid i kneståande stilling/på huk og ståande arbeid.

Omfang av mekaniske eksponeringar i norsk arbeidsliv (NOA, SSB LKU 2013)

Førebyggingspotensialet er stort

Krav til primærførebygging er nedfelt i arbeidsmiljølova, og inneber at alle verksemder skal jobbe systematisk for å sikre eit arbeidsmiljø som gir full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader. I dei fleste verksemder er det dei tilsette som er den viktigaste produksjonsfaktoren, og utvikling av arbeidsinnhald og -miljø er også utvikling av produksjonen. Reknestykket tek utgangspunkt i tal frå det globale sjukdomsbyrdeprosjektet (WHO; Folkehelseinstituttet). Utrekningar som Helsedirektoratet har gjort, viser at totalkostnadene grunna sjukefråvær er på om lag 65 mrd. i året (2010-kroner). Den nasjonale sjukefråværsstatistikken viser at 10 prosent av alle sjukefråværsdagar skuldast rygglidingar. Med utgangspunkt i utrekningane våre (desse samsvarer med utrekningane som er gjort i regi av WHO) anslår vi at drygt ein tredel av alle tilfelle med korsryggsmerter kunne ha vore unngått dersom alle kjende risikofaktorar i arbeidsmiljøet hadde vore heilt eller delvis fjerna. Dersom vi går ut frå at førekomsten av sjukefråvær grunna rygglidingar vert redusert tilsvarande, vil dette utgjere ein årleg kostnad på nærare 2,3 mrd.

Faktakunnskap som grunnlag for førebyggende arbeid

Kunnskap om kva spesifikke arbeidsfaktorar som påverkar trivsel, helse, arbeidsevne og arbeidsdeltaking, gjer det mogleg å fastslå kva faktorar dei praktiske tiltaka bør rettast mot. Samstundes er det viktig at vi på nasjonalt nivå har god oversikt over kor utbreidde dei ulike arbeidsfaktorane er, korleis dei varierer over tid, og i kva yrke og næringar arbeidstakarane er mest utsette. Denne kunnskapen er eit viktig grunnlag for å utvikle praktisk og effektive tiltak med eit rimeleg kostnad-/nytteforhold.

Gjennom tilrettelegging og systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid på norske arbeidsplassar kan ein oppnå ein solid helsegevinst hos arbeidstakarane, og ein økonomisk gevinst på verksemd- og samfunnsnivå.

Når ein skal velje innsatsområde, må ein ta omsyn både til kor omfattande (kor mange som vert råka) og alvorleg (helsekonsekvensar) arbeidsmiljøutfordringa er, og kva ho har å seie for arbeidsmiljøtilhøva. Mange yrkesgrupper har utfordringar knytt til psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorar, og desse er viktige når vi ser på omfang og samfunnsmessige kostnader i form av arbeidsrelatert sjukefråvær og arbeidsuførleik.

Andre artikler knyttet til Organisatoriske forhold og Arbeidsmiljøfakta

  • Fakta fra STAMI - Konflikter på arbeidsplassen

    Om lag ni prosent av alle yrkesaktive opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med overordnede, mens om lag syv prosent opplever konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Nærmere nitten prosent opplever dette med kunder, klienter, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Innvandreres arbeidsmiljø og arbeidshelse

    Vi har begrenset kunnskap om arbeidsmiljøet blant ulike innvandrergrupper i Norge. Mange av de største innvandrergruppene har relativt kort botid og en del av arbeidsinnvandringen er knyttet til kortvarige arbeidsopphold. De utgjør dermed en gruppe av sysselsatte som i liten grad er fanget opp av eksisterende arbeidsmiljøundersøkelser og nasjonale registre.

  • Du kan bli sjuk av å jobbe, men du kan også bli frisk

    Arbeidsmiljø og arbeidshelse er ikkje noko nytt forskingsfelt. Vi har lenge visst mykje om kva i arbeidsmiljøet vi blir sjuke av – og kva som kan vere med på å halde og faktisk gjere oss friske – men det er ikkje alltid vi brukar denne kunnskapen.

  • Fakta fra STAMI - Arbeidsmiljø og psykiske plager

    Nasjonale tall viser at om lag 15 prosent av alle yrkesaktive oppgir psykiske plager i løpet av siste måned, noe som tilsvarer i overkant av 380 000 personer. Forekomsten av psykiske plager blant yrkesaktive har vært stabil de to siste tiårene. Psykiske plager oppgis å være mest utbredt blant yrkesaktive med lav utdanning og er mer utbredt blant kvinner enn menn.

  • - Myte at det er lave jobbkrav i Norge

    Et godt arbeidsmiljø er mye mer enn kos og kake på fredager. Arbeidsmiljø handler først og fremst om selve arbeidet som utføres. God arbeidsflyt og riktige rutiner veier tyngst – også på bunnlinja. Det må til når hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og det i flere land nå snakkes om en ny industriell revolusjon, sier STAMIs direktør Pål Molander.