Nyhet

Fakta fra STAMI - Konflikter på arbeidsplassen

Om lag ni prosent av alle yrkesaktive opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med overordnede, mens om lag syv prosent opplever konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Nærmere nitten prosent opplever dette med kunder, klienter, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

Konflikter generelt ser ut til å være noe mer utbredt blant kvinner enn menn, og med unntak av konflikter med kunder, klienter ol så er konflikter mindre utbredt i den yngste aldersgruppen (17-24 år), sammenliknet med øvrige aldersgrupper.

Spørsmålene som ligger bak tallene berører hvorvidt en ofte, av og til, sjelden eller aldri opplever å være involvert i ubehagelige konflikter med overordnede eller arbeidskolleger på arbeidsplassen, eller med klienter, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

Konflikt med overordnede

Om lag ni prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 223 000 yrkesaktive, opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med overordnede. Det er ikke noe entydig mønster i hvilke yrkesgrupper som i størst grad rapporterer konflikter med overordnede og slike konflikter ser ut til å forekomme i flere ulike yrkesgrupper, men er mest utbredt blant fysioterapeuter, elektrikere, vernepleiere/sosialarbeidere, metallarbeidere, i kommunikasjonsyrker, i sjåføryrker og blant leger.

Konflikt med kolleger

Om lag 7 prosent, tilsvarende 177 500 yrkesaktive opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Yrkesgruppene som i størst grad rapporterer slike konflikter er leder innenfor utdanning og helse, førskolelærere, vernepleier/sosialarbeider, leder, tjenesteyting, kokk, kjøkkenassistent og leder, andre sektorer.

Flere av yrkesgruppene der rundt en av ti opplever slike konflikter er yrker med lederansvar på mellomledernivå. En mellomleder har krav til arbeidsutførelsen fra sin overordnede, og må videreformidle krav og beslutninger til kollegaer. Dette kan gi grobunn for konflikter, men også rollekonflikter.

Rollekonflikt

Flere av yrkesgruppene som opplever konflikter mellom kollegaer er og blant de yrkesgruppene som rapporterer høyere enn gjennomsnittet på rollekonflikter i arbeidet. En rollekonflikt kjennetegnes av motstridende krav eller forespørsler i jobben, og det å måtte prioritere mellom ulike krav i arbeidet, samt manglende ressurser til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte.

Flere vitenskapelige studier har identifisert rollekonflikt som en risikofaktor for muskel- og skjelettplager i nakke og rygg, hodepine og mentale helseplager. Fysiske og mentale helseplager kan igjen føre til sykefravær, og rollekonflikt har blitt identifisert som en risikofaktor for sykefravær (40 dager +) i den norske yrkespopulasjonen, noe som samsvarer godt med liknende studier av sykefravær i den danske yrkespopulasjonen.

Konflikt med kunder, klienter, elever eller andre

Nærmere 19 prosent, om lag 480 000 yrkesaktive opplever av og til eller ofte ubehagelige konflikter med kunder, klienter, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen. Yrkesgruppene der mer enn tre av ti rapporterer denne typen konflikter er politi/vakt, vernepleier/sosialarbeider, servitøryrker, sykepleier og pleie og omsorgsarbeider.

Ubehagelige konflikter ser ut til å være nært knyttet til vold og trusler om vold og med unntak av butikkmedarbeidere er de nevnte yrkesgruppene blant de mest utsatte for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Vold eller trusler om vold kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske skader, eller trusler om slike.

Vitenskapelige studier har identifisert at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold har høyere risiko for muskel- og skjelettplager, mentale helseplager og slike plager fører ofte til langvarige sykefravær. I en studie av helse og sosialarbeidere i Norge ble det beregnet at et sykefraværsnivå på 21 dager eller mer kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen.

Dataene er hentet fra SSB, levekårsundersøkelsen 2013.

Les mer

Andre artikler knyttet til Arbeidsmiljøfakta

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Innvandreres arbeidsmiljø og arbeidshelse

    Vi har begrenset kunnskap om arbeidsmiljøet blant ulike innvandrergrupper i Norge. Mange av de største innvandrergruppene har relativt kort botid og en del av arbeidsinnvandringen er knyttet til kortvarige arbeidsopphold. De utgjør dermed en gruppe av sysselsatte som i liten grad er fanget opp av eksisterende arbeidsmiljøundersøkelser og nasjonale registre.

  • Du kan bli sjuk av å jobbe, men du kan også bli frisk

    Arbeidsmiljø og arbeidshelse er ikkje noko nytt forskingsfelt. Vi har lenge visst mykje om kva i arbeidsmiljøet vi blir sjuke av – og kva som kan vere med på å halde og faktisk gjere oss friske – men det er ikkje alltid vi brukar denne kunnskapen.

  • Fakta fra STAMI - Arbeidsmiljø og psykiske plager

    Nasjonale tall viser at om lag 15 prosent av alle yrkesaktive oppgir psykiske plager i løpet av siste måned, noe som tilsvarer i overkant av 380 000 personer. Forekomsten av psykiske plager blant yrkesaktive har vært stabil de to siste tiårene. Psykiske plager oppgis å være mest utbredt blant yrkesaktive med lav utdanning og er mer utbredt blant kvinner enn menn.

  • Førebygging gir gevinstar både for verksemdene og samfunnet

    Dei største helseutfordringane i Noreg både når det gjeld omfang og kostnader i form av redusert helse og produksjonstap er knytt til muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar. Kostnader til uføretrygd og sjukefråvær relatert til desse diagnosegruppene er estimert til nærare 88,6 mrd. kroner per år, eller oppimot 60 prosent av produksjonstapet.

  • - Myte at det er lave jobbkrav i Norge

    Et godt arbeidsmiljø er mye mer enn kos og kake på fredager. Arbeidsmiljø handler først og fremst om selve arbeidet som utføres. God arbeidsflyt og riktige rutiner veier tyngst – også på bunnlinja. Det må til når hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og det i flere land nå snakkes om en ny industriell revolusjon, sier STAMIs direktør Pål Molander.