Fakta fra STAMI - Arbeidsmiljø og psykiske plager

Psykiske plager er definert som litt eller mer plaget grunnet nedtrykthet, depresjon og/eller nervøsitet, angst eller rastløshet.

– Om lag halvparten av alle yrkesaktive med psykiske plager oppgir at plagene har sammenheng med arbeidssituasjonen. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette tallet avspeiler faktiske årsakssammenhenger, sier Håkon A. Johannessen, forsker ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse (NOA) ved STAMI.

–Det vi imidlertid vet fra både internasjonal og norsk forskning er at ugunstige egenskaper ved det psykososiale arbeidsmiljøet gir økt risiko for å utvikle psykiske plager.

Yrke og psykiske plager

Andelen som oppgir psykiske plager varierer fra i overkant av fem prosent til i overkant av 30 prosent avhengig av yrkeskategori. Høyest nivå ser vi blant profesjonelle kunstnere. Andre yrkesgrupper med høy totalforekomst av plager ser vi i gruppene: barnehage-/skoleassistent, pleie- og omsorgsarbeider, sjåføryrker, butikkmedarbeidere, kokk-/kjøkkenassistent og renholdere. I flere av de samme yrkesgruppene ser vi at det er en relativt stor andel som også rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes jobben.

Andel som er rammet av psykiske plager, etter yrke.

Psykisk helse og yrkesdeltakelse

Psykisk helse har stor betydning for yrkesdeltakelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. I 2012 utgjorde personer med psykiske lidelser 28 prosent av alle nye mottakere av uførepensjon, og 20 prosent av alt legemeldt sykefravær i 2014 skyldtes psykiske lidelser (NAV). Blant yrkesaktive med psykiske plager har det blitt beregnet at om lag 1/4 av plagene kan tilskrives eksponering for potensielt helseskadelige psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet.

Johannessen understreker imidlertid at arbeid typisk har en god effekt på den psykiske helsen.

– Arbeidshelseforskning har stort sett undersøkt om forhold i arbeidet kan ha negative effekter på helse, men arbeid kan også være positivt for arbeidstakere ved å gi muligheter for utvikling og personlig vekst, sosialt samspill, identitetsdannelse og økonomisk trygghet. Som eksempel indikerer forskning at et godt psykososialt arbeidsmiljø kan virke beskyttende mot psykiske plager, og flere studier viser at det å gå arbeidsledig er forbundet med en økt risiko for psykiske plager, mens den psykiske helsen ofte bedres ved tilbakekomst til arbeidslivet.