Nyhet

EU-myndigheter under press for å redusere tilfeller av yrkesrelatert kreft

Over 120 000 personer i EU-land får kreft hvert år på grunn av eksponering de har hatt i yrkessammenheng, viser beregninger. Tilsvarende tall fra Norge er anslått til nærmere 500. EU-regelverket som har som formål å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende stoffer skal nå oppdateres med bindende grenseverdier for flere stoffer.

De direkte kostnadene for yrkesrelaterte krefttilfeller i helsevesenet i EU er estimert til 6-10 milliarder euro pr år, mens de totale kostnadene for samfunnet er det mangedobbelte av dette. For å kunne eliminere dette problemet, bør kunnskapen vi i hovedsak allerede besitter benyttes.

Vi vet en god del om kjemiske stoffer som gir økt kreftrisiko, og forskningsdata viser at nesten hver femte arbeider i EU-land er rutinemessig eksponert for kjente kreftfremkallende agens.

Flere stoffer inn under regelverket i EU

EU har laget et eget direktiv (CDM – Directive 2004/37/EU) med formål å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende stoffer. Dette direktivet har stått uendret i over 12 år og inneholder bl.a. bindende grenseverdier for 3 stoffer (trestøv, benzen og vinylklorid). I prinsippet gjelder direktivet for alle kjemikalier som har en harmonisert klassifisering som kreftfremkallende i kategori 1A og 1B. Dette omfatter i dag over 1000 stoffer.

Nå er EU-myndigheter under press for å oppdatere dette direktivet og inkludere bindende grenseverdier for de kreftfremkallende stoffene som har flest eksponerte arbeidere. Minst 50 stoffer er aktuelle for slik regulering og oppdateringen vil skje trinnvis de nærmeste årene.

Nylig ble listen utvidet til 14 stoffer, men det kommer klart frem i direktivet at grenseverdiene skal justeres når ny kunnskap blir tilgjengelig. Siden dette er blitt et prioritert område, har EU-kommisjonen valgt å bruke flere vitenskapskomitéer for å utarbeide forslag til de helsebaserte grenseverdiene. Disse forslagene blir så behandlet i flere instanser i EU-systemet før de endelige grenseverdiene inkorporeres i CMD-direktivet.

Tiltak i bedrifter

Tiltak for å begrense eksponering for kreftfremkallende stoffer er viktigst, og innføring av bindende grenseverdier er kun ett bidrag i dette arbeidet. Like viktig er de tiltak som gjøres på den enkelte arbeidsplass.

Direktivet inneholder også pålegg og anbefalinger om hva virksomhetene kan og skal gjøre. Blant annet inneholder det et punkt om hva arbeidsgiver må gjøre når det er risiko for at ansatte er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene stoffer: Å fremskaffe tilstrekkelige data for å gjennomføre en risikovurdering samt føre et register over personer som arbeider med slike stoffer. Noe av hensikten med registeret er at arbeidstaker skal kunne dokumentere eksponering for slike stoffer hvis dette skulle bli aktuelt seinere. Registeringen vil også bidra til å sette fokus på arbeidsmiljø og tiltak for å redusere farlig eksponering.

Hva gjør STAMI?

En undersøkelse i bedrifter som bruker eller produserer/importerer kjemiske produkter viser at omtrent 1/3 av dem har kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (foretatt av firmaet EcoOnline). Av hensyn til å forebygge mulige helseskader, er det særlig viktig at bedrifter som bruker stoffer med høy potens og et betydelig eksponeringspotensiale, gjennomfører skjerpede tiltak for å unngå eksponering. I samarbeid med Arbeidstilsynet vil STAMI bidra til å lage en liste over stoffer som bør ha høy prioritering i Norge.

Les mer:

Exposure to carcinogens and mutagens at work (European Parliamentary Research Service)

Work-related cancer in the European Union (National Institute for Public Health and the Environment, Nederland)

The Cost of Occupational Cancer in the EU-28 (European Trade Union Institute)

 

Andre artikler knyttet til Kreft

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

  • Nytt forskningsprosjekt: Kreftrisiko blant brannmenn

    Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer, men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt er nå i gang med et prosjekt for å undersøke dette, og finne ut hvordan man best mulig kan forebygge.

  • Dieselpartikler og carbon black nanopartikler er omtrent like farlige å puste inn

    Ny forskning fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, det danske søsterinstituttet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at dieselpartikler utløser samme reaksjoner som carbon black nanopartikler hos mus når de får partiklene ned i lungene. Det tyder på at carbon black kan påvirke vår helse på samme måte som dieselpartikler.

  • Ny STAMI-rapport om LH-kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU

    Denne rapporten, Forekomst av lymfohematologisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU, omhandler forekomst av lymfohematologisk kreft (LH-kreft) blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i perioden 1960-2004. Undersøkelsesgruppen omfatter alle ansatte, stipendiater og studenter med tilknytning til Rosenborglaboratoriene ved NTNU i perioden fra 1960 til 2004. Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere.

  • Genvariant styrer utvikling av lungekreft

    Nye forskningsfunn publisert i J Natl Cancer Institute viser at mennesker med en bestemt genetisk variasjon i CHRNA5-genet i gjennomsnitt bruker fire år lenger tid på å slutte og røyke. Studien viser også at de har større risiko for å utvikle lungekreft i yngre alder (fire år tidligere), sammenlignet med røykere uten denne genvarianten.

  • Spesifikk menneskeskapt nano-produkt på WHOs liste over mulige kreftfremkallende stoffer

    En bestemt type flervegget nanokarbonrør blir av Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifisert som potensielt kreftfremkallende.