Nyhet

Engasjement for arbeidet gir bedre arbeidsevne

Engasjement for arbeidet har betydning i tilknytning til arbeidsevne – viser en ny doktorgradsavhandling som presenteres av Arbetshälsoinstitutet, det finske søsterinstituttet til Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Engasjement i sin jobb ytres i denne studien av brannmenn som følelsen av energi, hengivenhet og glede over å kunne gå opp i sin jobb. Arbeidsengasjement er en tilstand av aktiv oppfyllelse av følelser og motivasjon. Det har en selvstendig sammenheng med individets velferd, uavhengig av arbeidets krav og ressurser, og også uavhengig av individets egne ressurser og levevaner. Dette viser en oppfølgingsstudie over 13 år, utført på finske brannmenn.

Individ som er engasjerte i sine jobber, kjenner seg energiske og hengivne og nyter av å gå opp i sitt arbeid. Det ser ut til at dette også har stor betydning for arbeidsevnen. Motiverte og energiske arbeidstakere har det bedre og har en bedre arbeidsevne enn arbeidstakere som ikke er like engasjerte i sine arbeidsplasser.

God selvtillit og balanse mellom ressurser og krav i arbeidet fremmer også velferden på sikt.

Studien ble gjennomført over en periode på 13 år, fra 1996 til 2009. Den lange oppfølgingstiden ga en mulighet til åstudere hvordan de undersøkte faktorene påvirket velferden på lang sikt, og å granske velferd ut fra både positive og negative perspektiv. Positivt i form av arbeidsengasjement og tilfredshet med livet, samt negativt i form av smerte i bevegelsesapparatet og symptomer på depresjon.

– Resultatene viser at velferd påvirkes, ikke bare av ressurser tilgjengelige og krav til arbeidet, men også av ressursene hos individet selv, og at effektene er langsiktige. Resultatene tydet også på at enkelte individers velferd kan følge forskjellige utviklingsveier, melder den finske forskeren Auli Airilas.

Med en individsentrert forskning, er det mulig å identifisere arbeidstakergrupper med avvikende velferdsprofil. Slike grupper kan lett bli oversett, om en kun analyserer gjennomsnittsverdier for større populasjoner. Med en mer individsentrert ansats, er det også lettere å identifisere de individer som behøver ekstra mye støtte for sin velferd.

– God selvtillit er en faktor som predikerer sterkt arbeidsengasjement – også over 10 år. Samtidig er det viktig å notere seg at arbeidets velferd ikke kun påvirkes av individets personlighet, men også – og det i stor grad – av ressursene tilgjengelige i arbeidet, sier forskeren videre.

Arbeidsplassene kan gjøre mye for å øke arbeidsengasjementet

Gode relasjoner til kolleger, bra lederskap og høy egenkontroll er faktorer i arbiedsmiljøet som bidrar til å styrke arbeidsengasjement og gjennom det fremmer velferden i arbeidet.

Den gjennomførte studien, av brannmenns velferd i arbeidet, viser også at individuelle faktorer som god selvtillit, et optimistisk perspektiv på fremtiden og sunne levevaner, kan bidra til å skape en god velferd på arbeidet.

Ettersom bra arbeidsengasjement virker positivt inn på arbeidsevnen, og slik bidrar til å forlenge tiden i arbeidslivet, lønner det seg for arbeidsgiverne å satse på å styrke personalets arbeidsengasjement.Arbetshälsoinstitutet

Les mer om denne saken

Andre artikler knyttet til Psykososiale forhold

  • Søvnproblemer blant yrkesaktive i Norge

    I Norge oppgir om lag 30 prosent av alle yrkesaktive søvnvansker i løpet av siste måned. 38 prosent av disse rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Dette utgjør 280 000 yrkesaktive. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at positive endringer i det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til å redusere nivået av søvnproblemer.

  • Doktorgrad ved STAMI

    Palestinske sykepleiere har en krevende arbeidssituasjon. I sin avhandling «Workplace stress among nurses» har Yousef Mohammad Mustafa Jaradat kartlagt en rekke arbeidsrelaterte faktorer som kan påvirke sykepleiernes trivsel og derved også omsorgen for pasientene. Han forsvarer sin avhandling torsdag 1. juni.

  • Arbeidstakere som er mindre tilfredse på jobb, har oftere flere smerteplager

    Muskelskjelettsmerter er blant de viktigste årsakene til sykefravær, nedsatt produktivitet og redusert livskvalitet. Men slike plager opptrer sjelden alene - det er faktisk vanligere å ha smerter i to eller flere kroppsområder. En ny studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett på arbeidstakere som rapporterer om smerteplager, og hvilken sammenheng dette har med psykologiske faktorer, søvnvansker og jobbtilfredshet.

  • Ansattes opplevelse av ledelse etter en alvorlig hendelse

    Høye nivåer av posttraumatisk stress blant ansatte etter traumatiske hendelser kan føre til at de ansatte oppfatter ledere og ledelse som mindre støttende. Samtidig er dette mulig å forebygge gjennom å sikre at de ansatte har positive opplevelser av ledere og ledelse før kritiske hendelser oppstår.

  • STAMI-TV: Hvilke psykososiale arbeidsfaktorer kan ha effekt på arbeidstakers psykiske helse?

    Psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen etter muskelskjelettlidelser når det gjelder langtidssykemeldinger i Norge, og psykososiale arbeidsfaktorer kan påvirke psykisk helse - både positivt og negativt. Se opptak fra frokostseminar 16. mars.

  • Doktorgrad ved STAMI: Psykososiale risikofaktorer og høyt sykefravær blant norske yrkesaktive

    Hvilke psykososiale faktorer som er viktigst for sykefraværet i Norge er ikke tidligere studert i et populasjonsrepresentativt utvalg av norske yrkesaktive. I sin doktoravhandling har Cecilie Aagestad ved STAMI lagt særlig vekt på sykefravær og risikofaktorer blant kvinnelige ansatte i helse- og sosialyrker.