Nyhet

Eksponering for luftforurensninger ved moderne tunneldrift og reduksjon i lungefunksjon hos tunnelarbeidere

Resultatene fra en ny undersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det fremdeles er store forskjeller i eksponeringsnivå mellom ulike jobbgrupper i tunnel. Sjaktborere er høyest eksponert for alle målte luftforurensninger sammenliknet med de andre jobbgruppene. Tiltak bør iverksettes for å redusere luftkonsentrasjonene av aerosoler og gasser ved sjaktboring.

Luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid kan fortsatt ha en skadelig innvirkning på luftveiene, og at det fremdeles kan være økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av KOLS. I tillegg til støv fra boreoperasjoner, ble det dokumentert at tunnelarbeidere eksponeres for dieseleksos fra dieselkjøretøyer, α-kvarts fra berggrunnen, uorganiske gasser fra detonasjon av sprengstoff samt oljetåke.

Forebygging og eksponeringsreduksjon

Bransjen har selv hatt fokus på flere eksponeringsreduserende tiltak som forbedring av ventilasjon, økt bruk av elektrisk drevet utstyr, nye typer sprengstoff, og bruk av partikkelfilter og katalysatorer for å rense avgassene fra dieseldrevne kjøretøyer. Det har også vært fokus på bruk av personlig åndedrettsvern når man utfører kjente høyrisikooppgaver samt generelt fokus på holdninger knyttet til betydningen av god luftkvalitet i arbeidsmiljøet.

Hvordan ser tunnelarbeiderens arbeid ut?

Tunnelarbeidere jobber vanligvis 12 dager. Først 6 nattskift og så 6 dagskift. Deretter har de arbeidsfri i 9 dager. Et typisk arbeidsskift varer 10-12 timer og inkluderer to pauser på 30 minutter. De utfører mange arbeidsoppgaver, f eks fjellboring, ladning av borehull med eksplosiver, sprengning, lasting av sprengmasser med en hjullaster over på dumpere, utkjøring av sprengmasser, maskinell og manuell rensking av løst fjell og bergsikring som inkluderer bl.a. festing av usikret fjell med stålbolter og ytterligere sikring av fjellet ved sprøyting av våt betong på overflaten.

Andre viktige oppgaver under drivingen er montering og reparasjon av ventilasjonsduk, vedlikehold og reparasjon av maskiner og installasjon av strømforsyning samt berginjeksjoner for forebygging av lekkasjer.

Fall i lungefunksjon og høye luftkonsentrasjoner

Etter 11 dager med arbeid hadde lungefunksjonen hos tunnelarbeiderne falt noe sammenlignet med referansegruppen. Tunnelarbeidere utfører mange ulike arbeidsoppgaver og er i kontakt med mange kjemiske stoffer på forskjellige arbeidssteder. Dette betyr at målinger utført på en enkelt anleggsplass ikke trenger å være representativ for andre anleggsplasser eller tidsperioder.

I denne studien målte vi luftkonsentrasjoner av utvalgte forurensninger på 11 ulike anleggsplasser. Samlet sett tyder resultatene på at luftkonsentrasjonene er redusert for noen forurensninger (NO2 og dieseleksos) og spesielt for noen jobbgrupper (stuffarbeidere) i forhold til målinger i denne bransjen for 10-15 år siden.

Fallet i lungefunksjon etter to uker på jobb var signifikant, men betydelig lavere enn det vi fant på 1990-tallet. Det er imidlertid første gang at vi finner en assosiasjon med eksponering for OC, som antagelig representerer oljetåkeeksponering i denne studien.

Støv og luftkonsentrasjon av α-kvarts

Støv blir generert ved boring, sprenging, knusing, sprøyting av betong og transportoperasjoner. Luftkonsentrasjonen av torakal aerosolfraksjon var betydelig under sjaktdriving, og det er ikke installert mekanisk ventilasjon på samme måte som i tunneler fordi dette ikke er teknisk mulig. I stedet får de trykkluft fra kanaler i stigortheisen.

Sett i forhold til tidligere studier, kan det tyde på at lite har skjedd med hensyn til sjaktborernes arbeidsmiljø, men at fokus på bedre ventilasjon og arbeidsformer har resultert i reduserte luftkonsentrasjoner ved stuffarbeid.

Torakal aerosolfraksjon ble valgt i denne studien fordi denne fraksjonen ble ansett som den mest relevante helserelaterte aerosolfraksjonen med hensyn til å studere lungefunksjon.Det finnes ingen anbefalt grenseverdi for eksponering for torakal aerosolfraksjon i Norge i dag.

Luftkonsentrasjonen av α-kvarts under sjaktdriving var svært høy. Bakstuffarbeiderne, som jobber ca 100 meter fra stuff, kan også eksponeres for høye konsentrasjoner av α-kvarts. Statistisk signifikante forskjeller i luftkonsentrasjoner av α-kvarts mellom tunneler under driving ble observert, sannsynligvis på grunn av forskjeller i geologi.

Ved planlegging av et prosjekt gjøres det detaljerte undersøkelser av geologien i området hvor anleggsarbeidet skal gjøres. Geologirapportene kan brukes ved risikovurdering av eksponering for α-kvarts, som kan forårsake alvorlige lungesykdommer.

Dieseleksos

Partikkelfraksjonen av dieseleksos består hovedsakelig av elementært karbon (EC), som er regnet for å være den beste markøren for dieseleksoseksponering. I vår studie varierte luftkonsentrasjonen av EC mellom 31 og 54 μg/m3 for alle jobbgruppene. Dette er betydelig lavere enn det som er rapportert tidligere (GM på 160 μg/m3, og 340 μg/m3 blant stuffarbeidere). Dette indikerer at eksponering for dieseleksos er betydelig redusert blant arbeidere i disse jobbgruppene.

Oljetåke og nitrogenoksid

Maskiner som brukes ved boring av sjakter og tunneler smøres med nakkeolje. Oljetåke kan derfor genereres under boring. Høyeste luftkonsentrasjoner av oljetåke ble målt under sjaktdriving med pneumatisk boreutstyr (GM=9100 μg/m3). Slike nivåer er kjent å kunne påvirke lungefunksjonen negativt og bør derfor unngås. Alle individuelle målinger av oljedamp var ≤620 μg/m3, noe som indikerer at oljene i bruk var av lav flyktighet.

De viktigste kildene til nitrogendioksid under tunnelbygging er sprengning og eksos fra dieseldrevne maskiner og kjøretøy. I denne studien ble emulsjonssprengstoff brukt ved alle tunnelanleggene, og dette kan forklare de relative lave nivåene, noe som bekreftes av tidligere studier hvor det samme emulsjonssprengstoffet ble benyttet.

Om studien

90 tunnelarbeidere og 51 kontroller ble undersøkt med lungefunksjonstester og spørreskjemaer. Kontrollene var andre arbeidere/funksjonærer som jobbet ved de samme anleggene. Deltagelse var frivillig, og tunnelarbeiderne ble rekrutterte ved 11 anlegg i Norge. Helseundersøkelser ble utført da tunnelarbeiderne kom til anlegget etter endt friuke (9 dager). Etter 11 dagers arbeid ble de medisinske testene utført på nytt på samme tidspunkt på dagen.

Personlige luftmålinger ble utført to påfølgende dager forut for den andre helseundersøkelsen. Torakal aerosolfraksjon, elementært karbon (EC), organisk karbon (OC), α-kvarts, og nitrogendioxid ble målt hos alle tunnelarbeiderne. Oljetåke, oljedamp, og ammoniakk ble målt i en undergruppe av arbeidstakere fra alle jobbgruppene.

Totalt 90 tunnelarbeidere bar personlig prøvetakingsutstyr over to dager i eksponeringsstudien. Det var kun betongsprøytere som rapporterte bruk av åndedrettsvern. Sjaktdrivere, injeksjonarbeidere og sprøytebetongoperatører ble utsatt for de høyeste luftkonsentrasjonene av torakal aerosolfraksjon (henholdsvis GM = 7061, 1087, og 865 μg/m3). Sjaktdrivere og bakstuffarbeidere ble utsatt for de høyeste luftkonsentrasjonene av α-kvarts; i torakal aerosolfraksjon – henholdsvis GM = 844 og 118 μg/m3. Luftkonsentrasjonene av nitrogendioksid og ammoniakk var lav (henholdsvis GM= 120 og 251 μg/m3).

Samarbeidspartnere

Vi takker for samarbeidet med entreprenørene AF-gruppen AS, Mesta AS og Veidekke ASA og Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF). Vi takker også for finansielt bidrag fra Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen og Statoils arbeidsmiljøfond, samt av deltagende entreprenører.

Originalartikkel

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv og Luftveislidelser

  • Har evaluert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø

    Den Nordiske Ekspertgruppen (NEG), som STAMI er en del av, har vurdert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø, som blant annet finnes i svømmehaller. Vurderingen vil bli brukt som grunnlag for å fastsette helsebaserte grenseverdier for kloraminer i arbeidsatmosfæren.

  • STAMI er på banen

    Når Follobanen står ferdig om fem år, har fire tunnelboremaskiner og nærmere 500 arbeidere skapt Nordens hittil lengste jernbanetunnel. STAMI er med på ferden gjennom fjellet og forsker på helsen til tunnelarbeiderne underveis.

  • Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

    Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.

  • Arbeidsrelatert eksponering for luftbåren forurensning offshore

    Oljeboring har en drevet med i mer enn 150 år, og i dag er flere enn 3500 oljerigger i virksomhet over hele verden. I en nylig studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere sett på luftkonsentrasjoner av oljebaserte borevæsker (mud) i forbindelse med boring etter olje og gass. Forskerne fant borevæske i arbeidsatmosfæren, både ved innendørs og utendørs arbeidsoperasjoner.

  • Disputas ved STAMI

    Maysaa Nemer disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) med avhandlingen “Chemical Exposure and Respiratory Health among Female Hairdressers in Palestine,” torsdag 22 oktober 2015, i STAMIs auditorium.

  • Hvor grønt er grønt?

    I et globalt perspektiv vokser den grønne sektoren med grønne arbeidsplasser knyttet til miljøvennlige løsninger, fornybar energi, gjenvinning og rensing samt jobber med økt energieffektivitet. Jobber som kan bidra til å bevare miljøet og som arbeider for økt bærekraft.

Få nyhetsbrev
Lukk