Nyhet

Doktorgrad ved STAMI: Årsaker til sykefravær i et livsløpsperspektiv

Karina Corbett ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har i sitt doktorgradsarbeid benyttet informasjon fra nasjonale registre og helseundersøkelser til å vurdere hvorvidt fysisk kondisjon, sosial posisjon, og sykefravær blant familiemedlemmer øker risikoen for eget sykefravær. Hun disputerer torsdag 1. september.

Mange risikofaktorer for sykefravær – som dårlig helse, lav utdanning, dårlige arbeidsvilkår – skriver seg tilbake til tidligere forhold i livsløpet. På tross av dette har undersøkelser ofte hatt mangelfull informasjon om helsemessige og sosiale betingelser tidligere i livet. I sin avhandling bruker Karina Corbett informasjon fra nasjonale registre og helseundersøkelser til å vurdere hvorvidt fysisk kondisjon, sosial posisjon, og sykefravær blant familiemedlemmer øker risikoen for eget sykefravær. Ved hjelp av et rikt datatilfang og moderne statistiske metoder har Corbett tatt hensyn til oppvekstsvilkår og stabile kjennetegn ved personer, og kommet nærmere en forståelse av årsakene til sykefravær fra et livsløpsperspektiv.

Om avhandlingen og artiklene

Avhandlingens første del tar utgangspunkt i en hypotese om at betingelser i barndom og ungdom skaper sykefravær i voksen alder via situasjonen i utdanningsløp og arbeidsliv.

I den første artikkelen viser Corbett at menn med dårlig og middels fysisk form sent i tenårene har høyere risiko for sykefravær med muskelskjelettdiagnoser i ung voksen alder. Hvis disse mennene oppnår lav utdannelse og blir industriarbeidere øker risikoen for sykefravær. I sum spiller imidlertid fysisk form en moderat rolle for deres sykefravær, sammenlignet med evnenivå og foreldres utdanning.

I den andre artikkelen undersøker Corbett hvorvidt tungt fysisk arbeid kan forklare sosiale forskjeller i sykefravær blant voksne. Analysene bekrefter at en moderat andel av den sosiale gradienten i sykefravær skyldes tungt fysisk arbeid, men også at det å justere for personlighetstrekket nevrotisisme og sosial posisjon i barndommen reduserer betydningen av både tungt fysisk arbeid og egen sosial posisjon for kvinners sykefravær.

Avhandlingens andre del handler om hvorvidt risikoen for sykefravær kan overføres mellom familiemedlemmer.

I den tredje artikkelen viser Corbett at eksponering for foreldres sykefravær i sen ungdom øker risikoen for sykefravær femten år senere. Sammenhengen er lik for kvinner og menn, men sterkere hvis sykefraværet er i samme diagnosegruppe, og sterkere mellom foreldre og barn med samme kjønn.

I den fjerde artikkelen finner Corbett at eksponering for eldre søskens sykefravær er knyttet til påfølgende høyere sykefravær, og øker med høyere grad av eksponering. Mønsteret blir imidlertid mer uklart i analyser av personer som har en fortid med eget sykefravær, noe som kan være uttrykk for at sammenhengen skyldes en uobservert forutgående tilbøyelighet til sykefravær. Resultater fra begge artiklene er i overensstemmelse med hypotesen om sosial overføring mellom familiemedlemmer, men med de tilgjengelige data og metoder kan det ikke utelukkes at sammenhengene innad i familien har andre årsaker, for eksempel gener.


Prøveforelesning:

Tid: Torsdag 1. sep. 2016 kl. 10:15
Sted: Auditoriet på STAMI, Gydas vei 8, Majorstuen

Oppgitt emne: «Possible explanations for sex differences in sick leave and the influence of these differences for intervention strategies to reduce sick leave»

Disputas:

M.Phil. Karina Corbett ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «Understanding sick leave risk in a lifecourse framework. A register-based birth cohort study of Norwegians born 1967–1976».

Tid: Torsdag 1. sep. 2016 kl. 12:15
Sted: Auditoriet på STAMI, Gydas vei 8, Majorstuen

 

Omtale hos Universitetet i Oslo

  • M.Phil. Karina Corbett ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «Understanding sick leave risk in a lifecourse framework. A register-based birth cohort study of Norwegians born 1967–1976».

Andre artikler knyttet til Sosiale ulikheter

  • Kva arbeidsmiljøet har å seie for utdanningsskilnader i sjukefråværet

    Yrkesaktive menn og kvinner med grunnskuleutdanning har tre til fire gongar større risiko for høgt sjukefråvær samanlikna med yrkesaktive med meir enn tre års høgskule- eller universitetsutdanning. Dette kjem fram i ein nyleg publisert studie frå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

  • Alvorlegare smerter blant kvinner enn menn?

    Ny forsking ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at det blant personar som rapporterer smerter, er vanlegare at kvinner har kliniske diagnosar enn menn – og at det er vanlegare blant personar med låg sosial posisjon enn dei med høg posisjon.