Nyhet

Dieselpartikler og carbon black nanopartikler er omtrent like farlige å puste inn

Ny forskning fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, det danske søsterinstituttet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at dieselpartikler utløser samme reaksjoner som carbon black nanopartikler hos mus når de får partiklene ned i lungene. Det tyder på at carbon black kan påvirke vår helse på samme måte som dieselpartikler.

Mange blir utsatt for partikler fra dieseleksos i sitt arbeidsmiljø, og i storbyene kan en også være utsatt for dieselpartikler i omgivelsene. Innånding av dieselpartikler kan potensielt ha stor betydning for vår helse.

Dieselpartiklers helsemessige betydning er grundig undersøkt vitenskapelig, og funn viser at det å bli utsatt for dieselpartikler øker risikoen for å få luftveissykdommer, hjertekarsykdommer, sykdom i nervesystemet og reproduktive sykdommer som nedsatt sædkvalitet. WHOs ekspertgruppe for klassifisering av kreftfremkallende stoffer (IARC) klassifiserte nylig innånding av partikler fra dieseleksos som kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1).

Sammenlignbare funn
Forskere fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) har også tidligere undersøkt hvordan mus reagerer på carbon black nanopartikler i lungene. En kan se mange paralleller til dieselpartikler. Partikler fra dieseleksos består av en kjerne av kullstoff akkurat som carbon black, samt ulike metaller og tjærestoffer. Forskerne har derfor undersøkt dieselpartikler på nøyaktig samme måte. Dette for å kunne gjøre en relevant sammenligning.

Dieselpartikler gir samme effekt på helsen som carbon black
Resultatene av undersøkelsene viser at dieselpartikler gir de samme reaksjoner som carbon black nanopartikler hos mus som fikk partiklene i lungene. Musene fikk en langtids betennelsestilstand i lungene, det oppstod DNA-skader i lungevevet og det oppstod en såkalt akuttfaserespons i lungene, som er kroppens normale måte å bekjempe infeksjon på.

– Den eneste forskjellen på de to typene partikler var at perioden med en økt forekomst av DNA-skader var kortere etter å ha blitt utsatt for dieselpartikler sammenlignet med carbon black nanopartikler, forklarer Ulla Vogel, professor og leder av Dansk Center for Nanosikkerhed på NFA. At disse to typer partikler utløser de samme reaksjoner hos mus, betyr at forskerne kan trekke på kunnskap fra andre epidemiologiske studier (om dieselpartiklers helsemessige effekter på mennesker) når de på bakgrunn av dyreforsøk skal vurdere mulige effekter for mennesker ved innånding av carbon black nanopartikler.

– Våre resultater tyder derfor på, at innånding av carbon black nanopartikler har samme helseeffekter for mennesker som innånding av partikler fra dieseleksos, forklarer Ulla Vogel videre.

Interessante funn – kommenterer forsker fra STAMI

– I en nylig publisert studie har NFA sammenliknet toksiske effekter av dieseleksospartikler og carbon black nanopartikler. Disse har ulikt opphav og ulike kjemiske/fysiske egenskaper. Blant annet har partiklene ulik størrelse og innholdet av kreftfremkallende polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er ca. 3.000 gange høyere i dieselpartiklene.
– På tross av dette fant man indikasjoner på at helseeffekter etter inhalasjon av de to typene partikler kan være ganske like. Dette er svært interessant, men flere studier må dog gjøres innen man kan uttale seg sikkert om dette, sier Steen Mollerup, som er seniorforsker ved Avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hos Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det ble benyttet referanse-dieselpartikler fra National Institute of Standards & Technology (SRM1650b), som har vært brukt i mange studier. Det gir et godt grunnlag for sammenlikning med resultater fra andre undersøkelser. Utfordringen med disse partiklene er at de er av eldre dato (samlet opp i 1985 fra en motor uten partikkelfilter). Både motor- og brennstoffteknologi er i stadig endring og moderne dieselmotorer har mye lavere utslipp av partikler samtidig som partiklene er mye mindre og har mindre innehold av PAH i dag enn tidligere.
– Relativt lite er dog kjent om disses toksiske effekter. Spesielt interessant vil det være å sammenlikne toksiske effekter av partikler fra biodiesel. Også bensinmotorer har utslipp av partikler, men disse er meget små og kan derfor vise seg å ha andre toksiske profiler blant annet på grunn av økt potensial for opptak gjennom lungene og transport til andre organer via blodbanen, sier Mollerup videre.

Dansk omtale

Andre artikler knyttet til Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv og Kreft

  • Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

    Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbesteksponering. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. STAMI er i nå gang med et prosjekt for å kartlegge denne eksponeringen.

  • EU-myndigheter under press for å redusere tilfeller av yrkesrelatert kreft

    Over 120 000 personer i EU-land får kreft hvert år på grunn av eksponering de har hatt i yrkessammenheng, viser beregninger. Tilsvarende tall fra Norge er anslått til nærmere 500. EU-regelverket som har som formål å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende stoffer skal nå oppdateres med bindende grenseverdier for flere stoffer.

  • Nytt forskningsprosjekt: Kreftrisiko blant brannmenn

    Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer, men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt er nå i gang med et prosjekt for å undersøke dette, og finne ut hvordan man best mulig kan forebygge.

  • Ny STAMI-rapport om LH-kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU

    Denne rapporten, Forekomst av lymfohematologisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU, omhandler forekomst av lymfohematologisk kreft (LH-kreft) blant studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene i perioden 1960-2004. Undersøkelsesgruppen omfatter alle ansatte, stipendiater og studenter med tilknytning til Rosenborglaboratoriene ved NTNU i perioden fra 1960 til 2004. Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av LH-kreft i Rosenborgkohorten i lys av individuell tilknytning til laboratorier og kurs der kreftfremkallende agens har vært i bruk, med en lengre observasjonstid enn det man har hatt tidligere.

  • Genvariant styrer utvikling av lungekreft

    Nye forskningsfunn publisert i J Natl Cancer Institute viser at mennesker med en bestemt genetisk variasjon i CHRNA5-genet i gjennomsnitt bruker fire år lenger tid på å slutte og røyke. Studien viser også at de har større risiko for å utvikle lungekreft i yngre alder (fire år tidligere), sammenlignet med røykere uten denne genvarianten.

  • Spesifikk menneskeskapt nano-produkt på WHOs liste over mulige kreftfremkallende stoffer

    En bestemt type flervegget nanokarbonrør blir av Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifisert som potensielt kreftfremkallende.