Nyhet

Betydningen av personlighetstrekk for mobbing i arbeidslivet

Et kontroversielt tema innenfor forskning på mobbing i arbeidslivet er om enkelte personlighetsdisposisjoner gir økt risiko for å bli utsatt for mobbing. Er det slik at bestemte personlighetstrekk er forbundet med større sannsynlighet for å bli mobbet eller spiller ikke personligheten noen rolle? Ny forskning fra STAMI viser at personlighetsdisposisjoner kan være både mulig årsak til, og konsekvens av mobbing.

Personlighet kan defineres som en persons karakteristiske måter å reagere på, tankemessig, følelsesmessig og ved ytre atferd. Personlighet er dermed en samlebetegnelse på de karakteristika ved et menneske som forklarer dets konsistente atferdsmønstre.

Femfaktormodellen

Femfaktormodellen er en psykologisk teori som antar at individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete oppsummerende dimensjoner. Disse er ekstraversjon, omgjengelighet/medmenneskelighet, samvittighetsfullhet/planmessighet, nevrotisisme og åpenhet for nye opplevelser. Innenfor teorien forstås et trekk som en egenskap ved individet som får det til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner, som er relativt stabilt over lengre tid. En sentral antakelse innenfor teorien er at alle menneskene har disse trekkene i større eller mindre grad.

Personlighetstrekk  definert i femfaktormodellen

• Ekstroversjon: Tendens til å være “sosialt anlagt” og å oppsøke/skape muligheter for følelsesmessig stimulerende aktiviteter. Er forbundet med endringsorientert og relasjonsorientert ledelse. Introversjon (i andre enden) beskriver at man har mindre behov for dette.
• Åpenhet for erfaring/opplevelser: Tilbøyelighet til fantasi, å søke nye opplevelser, å ha et liberalt syn på livet. Er forbundet med endringsorientert ledelse. I «den andre enden» finner vi tendens til å foretrekke regler, systemer, at man er mer praktisk orientert og konservativt anlagt.
• Omgjengelig/medmenneskelig: Tilbøyelighet til å ville glede og hjelpe andre, man er menneskekjærlig anlagt og empatisk av natur. Er forbundet med relasjonsorientert ledelse. I motsatt ende finner man mer egennyttige, «tøffere», konkurranseorienterte mennesker som er opptatt av å få ting på sin måte.
• Planmessighet/samvittighetsfull: Beskriver tendens til å være målorientert, pliktoppfyllende, grundig og gjennomtenkt. Er forbundet med styrende og oppgaveorientert ledelse. I andre enden av dette trekket finner vi folk som er mer tilbakelente og mindre «ordnede».
• Følelsesmessig stabilitet/lav nevrotisisme: Beskriver tendens til å tåle stress og usikkerhet uten sterk bekymring og engstelse. Er forbundet med å tåle presset i lederrollen. I motsatt ende finner vi de som har sterkere tendens til å oppleve slike negative følelser også uten at det nødvendigvis har skjedd noe konkret som utløser slike følelser.
Kilde: Øyvind L. Martinsen, BI

Personlighetstrekk og mobbing

Sammenhenger mellom personligstrekk og mobbing har nylig blitt undersøkt i to studier fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. I den første studien, utført i samarbeid med forskere fra Universitetet i Bergen og BI, ble det gjennomført en metaanalyse av tidligere forskning på personlighetstrekkene i femfaktormodellen og eksponering for mobbing. En metaanalyse er en statistisk metode for å legge sammen resultatene fra en rekke uavhengige studier av samme problemstilling, noe som gir mer pålitelige, holdbare og robuste forskningsresultater enn det man kan få fra hver enkelt studie vurdert for seg. Til sammen 13896 personer fra 36 forskjellige studier var inkludert i analysen.

Funnene fra meta-analysen viste at eksponering for mobbing var signifikant forbundet med høy grad av nevrotisisime og lav grad av henholdsvis utadventhet, omgjengelighet og samvittighetsfullhet. Selv om resultatene gir uttrykk for at personlighet er forbundet med mobbing var de inkluderte studiene basert på tverrsnittdesign, et design som ikke sier noe om hvor vidt bestemte personlighetstrekk gir økt risiko for å utsettes for mobbing eller om mobbing derimot fører til endringer i personlighet.

Oppfølgingsstudie om årsak-virkningsforhold

For å undersøke årsaks-virkningsforhold ble det gjennomført en oppfølgingsstudie hvor sammenhenger mellom personlighetstrekkene i femfaktormodellen og mobbing ble undersøkt på et såkalt prospektivt forsknings design, hvilket vil si at sammenhengen ble undersøkt over tid. Denne studien inkluderte 3066 norske arbeidstakere og foregikk med et to års tidsintervall mellom de to undersøkelsestidsspunktene.

Resultatene viste at høy grad av nevrotisisme førte til økt risiko for å bli mobbet to år senere. Samtidig ble det funnet at personer som ble mobbet ved første måletidsspunkt rapporterte å være mindre omgjengelige, samvittighetsfulle og åpne for nye opplevelser ved oppfølgingsundersøkelsen. Resultatene tyder dermed på at personlighetdisposisjoner kan være både en mulig årsak og konsekvens av mobbing.

 

Andre artikler knyttet til Psykososiale forhold

  • Søvnproblemer blant yrkesaktive i Norge

    I Norge oppgir om lag 30 prosent av alle yrkesaktive søvnvansker i løpet av siste måned. 38 prosent av disse rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Dette utgjør 280 000 yrkesaktive. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at positive endringer i det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til å redusere nivået av søvnproblemer.

  • Doktorgrad ved STAMI

    Palestinske sykepleiere har en krevende arbeidssituasjon. I sin avhandling «Workplace stress among nurses» har Yousef Mohammad Mustafa Jaradat kartlagt en rekke arbeidsrelaterte faktorer som kan påvirke sykepleiernes trivsel og derved også omsorgen for pasientene. Han forsvarer sin avhandling torsdag 1. juni.

  • Arbeidstakere som er mindre tilfredse på jobb, har oftere flere smerteplager

    Muskelskjelettsmerter er blant de viktigste årsakene til sykefravær, nedsatt produktivitet og redusert livskvalitet. Men slike plager opptrer sjelden alene - det er faktisk vanligere å ha smerter i to eller flere kroppsområder. En ny studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett på arbeidstakere som rapporterer om smerteplager, og hvilken sammenheng dette har med psykologiske faktorer, søvnvansker og jobbtilfredshet.

  • Ansattes opplevelse av ledelse etter en alvorlig hendelse

    Høye nivåer av posttraumatisk stress blant ansatte etter traumatiske hendelser kan føre til at de ansatte oppfatter ledere og ledelse som mindre støttende. Samtidig er dette mulig å forebygge gjennom å sikre at de ansatte har positive opplevelser av ledere og ledelse før kritiske hendelser oppstår.

  • STAMI-TV: Hvilke psykososiale arbeidsfaktorer kan ha effekt på arbeidstakers psykiske helse?

    Psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen etter muskelskjelettlidelser når det gjelder langtidssykemeldinger i Norge, og psykososiale arbeidsfaktorer kan påvirke psykisk helse - både positivt og negativt. Se opptak fra frokostseminar 16. mars.

  • Doktorgrad ved STAMI: Psykososiale risikofaktorer og høyt sykefravær blant norske yrkesaktive

    Hvilke psykososiale faktorer som er viktigst for sykefraværet i Norge er ikke tidligere studert i et populasjonsrepresentativt utvalg av norske yrkesaktive. I sin doktoravhandling har Cecilie Aagestad ved STAMI lagt særlig vekt på sykefravær og risikofaktorer blant kvinnelige ansatte i helse- og sosialyrker.