Nyhet

Arbeidsrelatert eksponering for luftbåren forurensning offshore

Oljeboring har en drevet med i mer enn 150 år, og i dag er flere enn 3500 oljerigger i virksomhet over hele verden. I en nylig studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere sett på luftkonsentrasjoner av oljebaserte borevæsker (mud) i forbindelse med boring etter olje og gass. Forskerne fant borevæske i arbeidsatmosfæren, både ved innendørs og utendørs arbeidsoperasjoner.

For første gang kan forskere ved STAMI i en vitenskapelig studie vise, og evaluere, betydningen av mekanisk genererte versus termalt dannede partikler i arbeidsluften.

Den generelle eksponeringen for oljetåke og oljedamp er generelt sett er lav, men dette bør likevel tas på alvor og knyttes opp til risikovurdering siden flere av de benyttede kjemiske komponentene kan ha irriterende og eventuelt etsende egenskaper.

I den nylig publiserte studien så en at eksponeringen for oljetåke og oljedamp var høyere på flyttbare rigger sammenliknet med stasjonære rigger. Luftkonsentrasjonene av oljetåke, oljedamp og borevæske var høyere inne i shaker-området enn utenfor. En fant også at borearbeiderne var noe eksponerte for diseleksos ved ulike tilfeller.

Studien viste også at det var høyere konsentrasjoner av oljedamp på shaker-rom sammenliknet med andre arbeidsområder. Luftkonsentrasjoner av borevæske i shaker-rom var delvis assosiert med bruk av trykkvask. Konsentrasjonene var også opptil 2.5 ganger høyere ved personlig prøvetaking sett i forhold til stasjonær prøvetaking.

En fant ingen statistisk signifikante forskjeller i luftkonsentrasjonene mellom eldre og nyere rigger. Ved å justere for temperatur i borevæsken ved for øvrig sammenliknbare rigger i type og alder, forsvant forskjellene mellom flyttbare og stasjonere rigger. Dette tyder på at forskjeller i luftbåren forurensning er avhengig av temperaturen i borevæsken, og at høyere temperaturer øker mengde oljetåke og oljedamp i arbeidsluften.

Oljearbeidere

– Oljeborere utsettes for luftbåren forurensning i sitt arbeid. I denne studien har vi derfor forsøkt å kartlegge oljearbeidernes eksponering for luftbåren forurensning ved normalt arbeid med bruk av oljebasert borevæske. Vi har undersøkt alle arbeidsområdene til oljearbeiderne som jobber med borevirksomhet, sier Niels Kirkhus, PhD-stipendiat ved STAMI.

I norsk sektor bruker ofte borerne å alternere mellom boregulv, borevæsketanker, pumperom og shaker. I shakerrommet fraktes borevæsken i delvis åpne systemer og partikler generert herfra kan forurense arbeidsluften. På de andre arbeidsplassene fraktes borevæsken i lukkede system, selv om borevæskesøl ved ulike tilfeller kan bidra til en forurensning av arbeidsluften. I arbeidet benyttes også dieselgeneratorer, noe som kan medføre en potensiell eksponering for dieseleksos.

I studien så en at arbeiderne i gjennomsnitt arbeidet 25 prosent av sin tid i shaker-rommet, hvor eksponeringen var høyest. Den resterende tiden av arbeidsskiftet fordelte seg med 47 prosent på boregulv, 9 prosent i borevæske-tankene (mud pit) og pumperom samt 19 prosent fordelt på andre plasser og områder.

Om oljeboring

Oljeboring offshore, både på flyttbare og stasjonære rigger, gjennomføres i forbindelse med både leteboring og utvikling av oljefelt. I borevirksomheten benyttes en smørevæske (oil mud) for å fjerne stoff fra borehullet.

Olje som returneres til riggen pumpes til såkalte shakers som vibrerer for å fjerne boreslam før oljen gjenbrukes eller lagres i borevæsketanker (mud pits).

Påvirkning på helse?

Borevæsken er en kompleks blanding av ulike kjemikalier som både skal smøre boret, stabilisere brønnen og opprettholde/kontrollere trykket i brønnen. Borevæsker kan være både vann- og oljebaserte. De oljebaserte består av rundt 50 prosent baseolje, mens resten er ulike saltløsninger, mineraler og kjemikalier.

Mange av de kjemiske tilsetningene kan ha irritative eller etsende egenskaper. Derfor kan eksponering for luftbåren boreveske i partikkelform forårsake andre helseeffekter enn tidligere sett i studier fra annen mekanisk industri.

 

Andre artikler knyttet til Luftveislidelser

  • Har evaluert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø

    Den Nordiske Ekspertgruppen (NEG), som STAMI er en del av, har vurdert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø, som blant annet finnes i svømmehaller. Vurderingen vil bli brukt som grunnlag for å fastsette helsebaserte grenseverdier for kloraminer i arbeidsatmosfæren.

  • STAMI er på banen

    Når Follobanen står ferdig om fem år, har fire tunnelboremaskiner og nærmere 500 arbeidere skapt Nordens hittil lengste jernbanetunnel. STAMI er med på ferden gjennom fjellet og forsker på helsen til tunnelarbeiderne underveis.

  • Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

    Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.

  • Disputas ved STAMI

    Maysaa Nemer disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) med avhandlingen “Chemical Exposure and Respiratory Health among Female Hairdressers in Palestine,” torsdag 22 oktober 2015, i STAMIs auditorium.

  • Hvor grønt er grønt?

    I et globalt perspektiv vokser den grønne sektoren med grønne arbeidsplasser knyttet til miljøvennlige løsninger, fornybar energi, gjenvinning og rensing samt jobber med økt energieffektivitet. Jobber som kan bidra til å bevare miljøet og som arbeider for økt bærekraft.

  • Eksponering for luftforurensninger ved moderne tunneldrift og reduksjon i lungefunksjon hos tunnelarbeidere

    Resultatene fra en ny undersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det fremdeles er store forskjeller i eksponeringsnivå mellom ulike jobbgrupper i tunnel. Sjaktborere er høyest eksponert for alle målte luftforurensninger sammenliknet med de andre jobbgruppene. Tiltak bør iverksettes for å redusere luftkonsentrasjonene av aerosoler og gasser ved sjaktboring.

Få nyhetsbrev
Lukk