Nyhet

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015

Norske yrkesaktive trives og er motiverte på jobb, og 9 av 10 oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde i sitt arbeid. Vi har gode arbeidsforhold og god helse, og utviklingen går i en positiv retning. Vi ser samtidig ser en viss opphopning av risikofaktorer og særlige utfordringer i enkelte yrker og næringer. De største helseutfordringene, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager.

I Norge har vi rundt 2.7 millioner yrkesaktive. Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken er blant de høyeste i OECD-området. Andelen har de siste 20 årene økt fra i overkant av 60 prosent til over 70 prosent. Sammenliknet med EU har vi en 11 prosentpoeng høyere andel sysselsatte enn EU.

Det betyr at vi har svært høy sysselsetting med en høy andel kvinner og eldre i arbeid – i tillegg til lav arbeidsledighet. Vi har vært, og er det nok fortsatt, avhengige av arbeidsinnvandrere og gjestearbeidere. Andelen kvinner i arbeidslivet er nærmere 15 prosentpoeng høyere enn EU, og blant eldre arbeidstakere var andelen nærmere 20 prosentpoeng høyere.

Hvor mye jobber vi, og når gjør vi det?
I Norge er vi på jobb ca 20 prosent av den totale tiden i et normalt arbeidsår; noe over 1/3 av vår våkne tid. Vi har en gjennomsnittlig arbeidstid for fulltids sysselsatte på 38t/uke og 13t/uke for deltidsansatte. Utviklingen i arbeidstid har ligget mellom 40 og 37 de siste tjue årene, og er noe lavere enn EU-gjennomsnittet.

Sammenlikner vi med EU på nattarbeid, turnus og skift – såkalte atypiske arbeidstider – ligger vi noe høyere enn EU. Dette har delvis sammenheng med svært høy sysselsetting og en relativt høy andel deltidsansatte som også jobber turnus, skift og/eller nattarbeid.

Trivsel og god helse – og sykefravær
Norske yrkesaktive trives og er motiverte på jobb, og til sammenlikning med EU, oppgir 9 av 10 å være fornøyde eller svært fornøyde i sitt arbeid. I Norge har vi gode arbeidsforhold og god helse, og utviklingen går i en positiv retning.

Både det selvrapporterte sykefraværet og det arbeidsrelaterte sykefraværet har i perioden 2000-2014 gått noe ned (7.4 % i 2001 og 6.4 % i 2014), og en ser en viss nedgang i det legemeldte sykefraværet på 14 dg eller mer i den siste treårsperioden.

Sykefraværet i Norge er generelt sett høyere hos kvinner enn hos menn, selv om det totalt sett har vært en liten nedgang hos begge. Det selvrapporterte sykefraværet (mer enn 14 dager) gikk, for menn ned fra 14 til 12 prosent og kvinner ned fra 21 til 19 prosent.

Vi ser samtidig ser en viss opphopning av risikofaktorer og særlige utfordringer i enkelte yrker og næringer, og de yrkesgruppene med høyest andel selvrapportert sykefravær totalt sett er bygningsarbeidere og renholdere, med henholdsvis 15, og 13 prosent til sammenlikning med 6 prosent for alle yrkesaktive.

Helseutfordringer
De største helseutfordringene i Norge, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Seks av ti legemeldte sykefraværsdagsverk skyldes muskel- og skjelettplager og nærmere 20 prosent av alt legemeldt sykefravær skyldes psykiske plager.

Muskelskjelettplager er relativt stabil, og på samme nivå som den var for nærmere 20 år siden. Nærmere halvparten av de som oppgir å ha slike plager rapporterer også at dette helt eller delvis skyldes jobb. Nærmere halvparten av de som oppgir psykiske plager rapporterer at dette helt eller delvis skyldes jobb. Psykiske plager har ligget relativt stabilt de siste 15 år, med en svak økning.

Andelen av yrkesaktive som oppgir å være utsatte for røyk, støv, gass, damp, eksos og kjemikalier i sin arbeidssituasjon har gått jevnt ned de siste tjue år. Eksponeringen er mest utbredt innen bygge- og anleggsvirksomhet og industriyrker. Menn er tre til fire ganger så utsatte enn kvinner og enkelte yrkesgrupper opplever 5-6 ganger så høy eksponering som yrkesaktive i gjennomsnitt. Unge yrkesaktive er høyere eksponert enn andre arbeidstakere. Yrkesaktive utsatte for kjemiske eksponeringer kan oppleve helseplager knyttet til hud, luftveier og andre typer av mer alvorlige utfall som kreft.

Utsatte grupper
Enkelte bransjer og yrker har særlige utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og/eller helse samtidig som det til enhver tid vil være ulike grupper av yrkesaktive som i større eller mindre grad står overfor ulike typer av utfordringer. Når det gjelder utsatte grupper, ser en gjerne både på omfang og grad av alvorlighet samt at vi her har sett på opphopning av selvrapporterte helseplager.

Grovt sett kan disse gruppene deles inn i to. På den ene siden har vi kvinnedominerte yrker innen helse- og sosialsektoren – slik som pleie- og omsorgsarbeidere, sykepleiere og barnehage/-skoleassistenter. På den andre siden har vi mannsdominerte, både faglærte og ufaglærte, manuelle yrker innen bygge- og anleggsvirksomhet, industri i tillegg til transport og lagring.

I de kvinnedominerte yrkene ser vi en overhyppighet av muskel- og skjelettplager, hodepine, hudplager, mageplager, psykiske plager samt fysisk og psykisk utmattelse i tillegg til legemeldt sykefravær. Kvinner er også i større grad utsatte for vold, trusler om vold og seksuell trakassering enn menn.

Innen de mannsdominerte yrkene ser vi særlig en overhyppighet av muskel- og skjelettplager, hudplager, nedsatt hørsel, fysisk utmattelse og arbeidsskade samt eksponering for kjemikalier, løsemidler og vibrasjoner i tillegg til en overhyppighet av nattarbeid, lange arbeidsuker og mobbing.

Et godt arbeidsmiljø
Ni av ti oppgir å ha et godt arbeidsmiljø, og å være fornøyde med arbeidet sitt. Også innenfor utsatte grupper. Arbeid er identitetsskapende og en kilde til glede, god selvfølelse og tilhørighet.

På arbeidsplasser med høy grad av tillit, rettferdighet og samarbeidsevne i organisasjonen, og på arbeidsplasser med god lederstøtte, rettferdig ledelse og positive utfordringer i jobben, ser en at slike kan fungere som beskyttende faktorer – mot uhelse.

Gode HMS-tiltak og godt arbeid med forebygging av sykdom og skade vil naturligvis også ha betydning for et godt arbeidsmiljø, sykefravær, skader og uhelse.

Faktaboken 2015

Andre artikler knyttet til Arbeidsmiljøfakta

  • Hør podkast-episoden: Hvordan skape et godt arbeidsmiljø?

    STAMI-direktør Pål Molander og arbeids-og sosialminister Anniken Hauglie ble samlet i studio til podkasten "På jobben" for dele sine meninger om hva man må fokusere på for å skape arbeidsmiljø som gjør at ansatte føler jobbengasjement, holder seg friske og er produktive på jobb.

  • Nytt arbeidsmiljøverktøy lansert for petroleumssektoren

    Nylig lanserte Petroleumstilsynet (PTIL) et bransjerelevant arbeidsmiljøverktøy for petroleumssektoren som belyser status og utviklingstrekk innen arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Verktøyet har kommet til etter godt samarbeid mellom STAMI og PTIL.

  • Arbeidsmiljø på dagsorden

    Selv om vi er gode på arbeidsmiljø i Norge, er det fortsatt mulig å bli bedre. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie setter arbeidsmiljø på dagsorden, og deler sine tanker om hva som må jobbes videre med.

  • Arbeidsmiljø og inkludering

    Arbeidsmiljø er en av de kritiske faktorene som er styrende for å kunne legge til rette for økt sysselsetting, slår STAMI-direktør fast i en lederartikkel.

  • Les vårt nyeste nummer av magasinet Arbeid og helse

    Vårt magasin Arbeid og Helse for 2018 er nå på vei til posthylla til mange av landets virksomheter og organisasjoner. I årets nummer ser vi spesielt på arbeidsmiljøbegrepet og betydningen av arbeidsmiljø i et fremtidsperspektiv - både for samfunnet, virksomheter og den enkelte arbeidstaker. Ønsker du å få magasinet gratis tilsendt i posten? Du kan bestille eller laste ned magasinet nedenfor.

  • Arbeidsmiljøet i Norge er blant det beste i verden, men det er fortsatt mulig å gjøre det bedre

    I Norge har vi et rettferdig, inkluderende og effektivt arbeidsliv hvor ni av ti nordmenn trives på jobben, og vi ligger i den absolutte verdenstoppen både for jobbtrivsel og motivasjon. Samtidig finnes det et uforløst potensial i hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet vårt. Et godt arbeidsmiljø vil få flere i arbeid, sørge for at flere står lenger i jobb, øke produktiviteten og løfte kvaliteten i arbeidet.

Få nyhetsbrev
Lukk