Nyhet

Arbeid med vibrerende verktøy kan påvirke hendene

Rundt fem prosent av norske mannlige arbeidstakere arbeider med vibrerende verktøy. Slikt arbeid kan øke risikoen for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), et syndrom som kan omfatte både nevrologiske plager, skader på blodårer og muskel-/skjelettplager.

Syndromet kan omfatte både nevrologiske plager slik som nedsatt følsomhet i fingertuppene, skader på blodårer, som gjerne omtales som hvite fingre og muskel-/skjelettplager i form av både smerter og nedsatt kraft.

Ny studie

I en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har veiarbeidere som arbeider med håndholdte vibrerende verktøy blitt undersøkt med en test som måler om de også kan ha blitt skjelvne på hendene. Man fant at de som arbeidet med vibrerende verktøy var litt mer skjelvne på hendene, men det gjaldt bare dersom de også var røykere eller brukte snus. Det finnes få studier på om slikt arbeid også kan føre til at man blir mer skjelven på hendene.

Man har sett at dette er et felt hvor det er behov for mer forskning, og i denne studien ønsket man å teste skjelving (tremor), i form av posisjonstremor og hviletremor hos arbeidstakere som brukte håndholdte vibrerende verktøy. Man ville også undersøke om livsstilsvaner som bruk av tobakk og alkohol også kunne påvirke tremor. Dessuten ville man undersøke om arbeidstakere som hadde utviklet HAVS var mer skjelvne på hendene enn de uten en slik tilstand.

Økt skjelving ved bruk av tobakk eller snus

Man fant en tendens til økt tremor hos de som arbeidet med vibrerende verktøy, men ved nærmere analyse, fant man at denne effekten bare var til stede hos de arbeidstakerne som også brukte røyk eller snus. De eksponerte arbeidstakerne som brukte tobakk hadde en økt posisjonstremor med en høyere frekvens.

Ni arbeidstakere ble diagnostisert med HAVS. De hadde vært høyere eksponert for vibrerende verktøy, men de hadde også høyere verdier av nikotin og kotinin i blodet.
Alt i alt indikerer resultatene at man må arbeide med å redusere eksponeringen. Samtidig bør man være oppmerksom på at røyking eller bruk av snus kan forsterke symptomene, noe som er viktig kunnskap for arbeidstakerne å ta med seg.

Man fant også at håndens stilling når man måler tremor er viktig, fordi hviletremor hadde en høyere frekvens enn posisjonstremor. Denne forskjellen i frekvens mellom hviletremor og posisjonstremor er, etter det man er kjent med, ikke vist tidligere.

Om studien

Dette var en tverrsnittstudie hvor 103 mannlige veiarbeidere ble testet med en test som målte tremor (skjelving). Arbeidstakerne ble spurt om de røyket eller brukte snus, og konsentrasjonen av nikotin og kotinin i blodet ble målt. Gruppen besto av 55 menn som arbeidet enten med fjellsikring eller med montering av rekkverk langs veiene. De ble sammenlignet med 48 arbeidstakere som arbeidet med annet vedlikehold uten slik eksponering. Alderen varierte fra 19 til 64 år, slik at man også kunne studere effekten av alder.

Andre artikler knyttet til Fysisk arbeidsmiljø

  • STAMI-TV: Nevropsykologisk forskning og arbeidsmiljø

    På dette frokostseminaret ser vi særlig på endringer i nevropsykologiske funksjoner på grunn av eksponeringer for vibrasjoner ved arbeid i manuelle yrker. Vi vil også se noe hvordan alderseffekter hos arbeidstakeren som kan påvirke arbeidet. Foredragsholder er forskningssjef Rita Bast Pettersen ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI.

  • Hvordan måle tremor (skjelving) hos arbeidstakere?

    Mange yrkesgrupper er utsatt for eksponeringer som man mistenker kan gi økt tremor/skjelving. Derfor inngår måling av tremor i mange studier av arbeidstakere med fysiske eller kjemiske eksponeringer. I en ny studie utført av forskere ved Sahlgrenska sykehus og Universitetet i Göteborg i samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt, undersøkte man tremor i en gruppe eldre sveisere, for å vurdere ulike målemetoder.

  • Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

    Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.

  • Eit godt arbeidsmiljø styrker produktiviteten

    I ein rapport som Nordisk Ministerråd offentleggjorde nyleg, vert det presentert analysar som byggjer opp under teorien om at eit betre arbeidsmiljø og auka trivsel gjer verksemdene meir produktive og lønsame.

  • Inneluft og sopp – kva og kor mykje er eigentleg farlig?

    Det er allment akseptert at sopp kan vere ein viktig årsaksfaktor i dei mange rapporterte helseproblema som er knytte til fuktproblematikk i inneluft. Derimot er det framleis uklart korleis og kva deler av muggsoppen som kan knytast til dei ulike helseeffektane.